Minoritetsspråklige barn

Begrepet minoritetsspråklige barn er en samlebetegnelse for barn som har et annet morsmål enn norsk og samisk, og som behersker norsk i ulik grad. Minoritetsspråklige personer omfatter alt fra de som er helt i startfasen med å tilegne seg det norske språket til personer som behersker norsk på nivå med majoritetsbefolkningen (NOU 2010:7 Mangfold og mestring s. 26).

Det å ha tilgang på flere språk i sin hverdag er en styrke både for den enkelte og for samfunnet. Barnehagens arbeid med å utvikle et flerspråklig miljø vil være en berikelse for hele barnehagefellesskapet. Minoritetsspråklige barn som er i ferd med å lære norsk, kan imidlertid være i en sårbar fase når det gjelder å få tilgang til leke- og læringsarenaer i barnehagen. Ved at barnehagen har et bevisst blikk for at disse barna inkluderes i det språklige fellesskapet, vil de få varierte muligheter til språklig aktivitet i meningsfulle situasjoner.

Barnehagen er en svært viktig arena for minoritetsspråklige barns språklige læring. Språklæring skjer når barn får bruke sine språk i meningsfulle situasjoner, gjennom engasjement i språklige aktiviteter, støttet av voksne som er gode språkmodeller og som vet hvordan de skal legge til rette for språkaktiviteter i hverdagen. Samarbeidet med foreldrene er sentralt i denne sammenhengen. 

I kompetanseutviklingspakkene i Språkløyper presenteres aktiviteter for alle barnehagebarna. Det vil si både yngre og eldre barn, gutter og jenter, minoritetsspråklige og majoritetsspråklige og barn med språkvansker. Noen av disse barna vil ha et særlig språklig utbytte av å bli inkludert i språkaktiviteter, og alle vil ha glede av det.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring har nettsider om arbeid med mangfold og språk i den flerkulturelle barnehagen.