Lesing og skriving er sentralt i de fleste fag. Men tilnærmingen til lesing og skriving kan være forskjellig fra fag til fag. Disse kompetanseutviklingspakkene vil hjelpe deg til å være lese- og skrivelærer på fagets premisser.
Lesing er å forstå, bruke, vurdere, reflektere over og engasjere seg i tekst. Korleis kan alle lærarar leggje til rette for å utvikle lesekompetansen til elevane?
Skriving er et redskap for kunnskapsutvikling, samtidig som skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i de ulike fagene.
Hva slags opplæring kreves for at elevene i løpet av videregående skole kan bli studieforberedt og rustet til å møte akademiske arbeidskrav som lesing av store tekstmengder og produksjon av komplekse fagtekster? Vi ser nærmere på begreper som selvregulering og faglig selvstendighet og kompetanser.
Eit godt skulebibliotek fremjar leseglede og trivsel. Det er ein lærings- og danningsarena, og ein reiskap for læraren. Med aktiv bruk av biblioteket kan vi få elevane til å lese meir, øve dei opp i kritisk tenking og få dei til å bruke ulike informasjonskjelder i skulearbeidet.
I den overordna delen til læreplanverket står det at elevane skal kunne vurdere ulike kjelder til kunnskap og tenke kritisk om korleis ny kunnskap vert utvikla.
Elevar med nynorsk som hovudmål har nokre utfordringar som elevar med bokmål som hovudmål ikkje møter. I denne fagressursen ser vi på korleis vi som lærarar i alle fag kan hjelpe elevane til å bli trygge nynorskbrukarar.
Alta, Nesna og Larvik er dei siste som får statusen språkkommune som del av Språkløyper-strategien.
I tredje artikkel om å lykkes med Språkløyper avslører brukere hva som har overrasket dem positivt gjennom tiden med denne type kompetanseutvikling.
I andre artikkel om å lykkes med Språkløyper får vi vite mer hva erfaringsdeling har å si for arbeidet med kompetanseutvikling.
