Tekst: Sangleker i barnehagen som inkluderende praksis til språkfellskap

Sangleker assosieres gjerne med glede, fart og spenning, og det å delta i sangleker kan skape en følelse av tilhørighet til fellesskapet. Dette kan være en sterk pådriver for å tilrettelegge for sangleker.  Men sangleker har også en språklig side og kan bli en inngang til et språkfellesskap og nye tekster.

Sangleker sett som poesi

 «Tekster» som begrep i barnehagen, er et vidt begrep som rommer flere sjangere, blant annet poesi, som rim, regler og sanger (Fodstad, & Munch,2018). De ulike sanglekene kan inneholde både rim og dele fellestrekk fra regler, men vil følges av musikk. Hvis sangleker forstås som tekster kan det å delta i sangleker også handle om å få delta i et språklige fellesskap, og slik «bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 48).Gjennom sangleker får de erfaringer med skrift og hvordan sanger kan brukes i sosiale sammenhenger, og slik inkluderes de i en literacy kultur. I tillegg kan de erfare og utvikle ferdigheter som kan settes i sammenheng med senere lesing og skriving.

Poesi byr på muligheter til å rette oppmerksomhet mot ulike trekk ved sjangeren som blant annet rim, tonefall eller syntaks. I sangleken «Fløy en liten blåfugl» brukes virkemidler i teksten som gjentakelse, lik avslutning og «nonsens-ord».

Image

Gjentakelser som «gjennom vindu, gjennom vindu» bidrar til rytme i verset i tillegg til melodien. Ved å ende hvert vers med samme setning, «en dag i mai», samt at fart senkes og det legges trykk på hvert ord, markeres en slutt på verset.  Ved at barna deltar i sangleken tar de i bruk språklige virkemidler som for eksempel tonefall, trykk, intonasjon og pausemarkeringer. Slike erfaringer kan bidra til at de oppdager mønster i språket de kan ta i bruk senere, men kan også bli en inngang til kulturelle tradisjoner med sang og musikk.  

Kanskje oppdager også noen barn strukturen i verset og kan få modeller for hvordan de selv kan skape lignende enkle tekster til samme melodi. Hvordan blir for eksempel sangen hvis den starter med «sprang en diger bamse, gjennom skogen, gjennom skogen, gjennom skogen»? Her kan det bli mange gøyale versjoner av sangleken med barna som medskapere! Å tulle og tøyse med sangens innhold utfordrer også barnas narrative kompetanse idet barna skaper nytt innhold som gir mening. Barns narrative kompetanse har betydning når barna senere skal skrive tekster og fortellinger.

Det er ikke et mål at barn i barnehagen skal forstå hvordan versene er oppbygd, lære om litterære virkemidler for å skape tekster eller at de yngste barna skal utvikle fonembevissthet. Selv om sangleker kan gi stor glede, og også er en fin måte å jobbe med utforsking og lek med lydstrukturer eller grammatiske mønstre i språket, trenger det ikke å være den mest hensiktsmessige aktiviteten for alle barna i barnegruppen. For eksempel vil yngre barn ha mindre forutsetninger for å se på språket på et metakognitiv nivå. For disse barna vil et viktig arbeid i deres literacy utvikling være å jobbe for å støtte språkforståelsen, hvor for eksempel sanglekens språklige innhold vil ha større verdi.

Å samtale om innholdet

Det å møte og erfare tekster, samtidig som en kan samtale om tekstene, kan støtte språkforståelsen. Spørsmål som «hva betyr klokka ringer elleve?» i Bro bro brille, kan by på en inngang til å bearbeide elementer i teksten. Slik kan sangleker bli innganger til språklige erfaringer. Det kan også bli morsomme samtaler rundt fabuleringer og lek med språk som «skip skip skare», der en utforsker om setningen inneholder mening eller ikke. Barn kan tolke setninger som dette annerledes enn oss voksne, i sin søken etter å fylle språket med mening. Kanskje er det fuglens kvitring de hører? 

Et språkmiljø som har en vid forståelse for språktilegnelse, og tilrettelegger det allmennpedagogiske arbeidet for inkludering i språkfellesskapet gjennom mange varierte aktiviteter, gir barn mulighet for å høre og bruke språk. Sangleker kan kanskje også være en inngang til å møte nye sangleker fra andre kulturer. En studie på barnehagens sangrepertoar viser at det synges mange sanger i barnehagen, men sangrepertoaret er svært ensartet (Hagen &Haukenes, 2017). Et samarbeid med foreldre fra andre kulturer om sangleker fra deres land kan bli en ressurs i språkarbeidet og en mulighet for at barna får ta del i andres kulturarv. Med dagens digitale hjelpemidler er mulighetene mange for både å spille inn sanger på andre språk og støtte foreldrene i å være delaktige. Samtaler om hvilke språk som finnes og hva ulike ord på andre språk betyr, bidrar også til økt forståelse og tenkning om språk.

Image

Hva kan for eksempel verset i sangleken fra Mali bety?

For de som ble nysgjerrige finnes oversettelsen til verset, fysisk aktivitet som hører til sangen samt forslag til melodi på Sos barnebyer sine nettsider.)

Inkluderende praksiser i språkfellesskapet

Det er fullt mulig å delta i sangleken uten å kunne hele teksten eller å forstå språket, og likevel delta kroppslig. Er det noe de fleste barn forstår og har glede av uavhengig av alder, så er det det nonverbale samspillet. Tenk bare på hvordan barn med fryd lar seg rive med i å springe frem og   tilbake som gruppe over gulvet på avdelingen. Eller «banke konserten» som kan oppstå ved bordet med de yngste.

I rapporten om barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv trekkes det frem at Inkludering handler om at alle barn skal ha de samme mulighetene og rettighetene til deltakelse og at deltakelse skal oppleves som meningsfullt for det enkelte barn (Børhaug, K., mfl., 2018 s 50). Selve inkluderingsbegrepet er vidt og kan inneholde ulike forståelser. En måte å forstå begrepet på i en pedagogisk praksis er som en fysisk, sosial og psykisk (opplevd) inkludering (Qvortrup, L., 2012). I tråd med en slik forståelse er egen opplevelse av deltakelse sentral. Elementer i sangleker som å delta i å gå i toget ved leken «bro bro brille», bli fanget og spurt om hvilken «side» du velger og til slutt delta i drakampen for å se hvilket lag som vinner, gir erfaringer med grunnleggende ferdigheter for språk i bruk. Barna må vente på tur, lytte til hvilket objekt du kan velge mellom (som plasserer deg på et team) og svare, og slik deltar de i det språklige fellesskapet. Gjennom å repetere og herme, kan det se ut som at barn kan få tilgang til å utvide sine språklige erfaringer, blant annet å øve seg på å bruke vanskelige begreper de ellers ikke bruker i samtaler med andre barn eller med personalet (Ehrlin A., 2012). Når vi tilrettelegger for inkluderende praksiser i språkfellesskap kan sanglekens egenverdi stå i sentrum, hvor leken bidrar til glede, spenning, og tilgang til kulturell inkludering til tross for barnas språkmestring.

Et blikk på progresjon

Som i alle andre aktiviteter kan sangleker være en inngang til samtaler og språklige erfaringer. I tillegg til dette kan samtalene som handler om tekster, ses som tidlige literacy praksiser/erfaringer. Sanglekene kan være enkle som «Bjørnen sover» og passe til de yngre eller mer komplekse som «Tyven tyven (skal du hete)». Det vil være opp til personalet å vurdere hvilken som kan være aktuell til sin egen barnegruppe, men også hvilke muligheter sangleken kan inneholde av nye oppdagelser eller muligheter for å utvide språkerfaringene.

Ser man på progresjon i en litt større sammenheng, kan sangleker fra barnehagen også være et grunnlag for hva de vil møte i skolen. «Kompetansemål og vurdering» i musikk (MUS01-02) etter andre året i barneskolen peker blant annet på at barna skal kunne utøve et repertoar av sangleker, sanger og danser hentet fra elevenes nære musikkultur og fra kulturarven. Det å møte igjen sjangeren sangleker i skolen med en følelse av glede og mestring, kan oppleves som et kjærkomment øyeblikk, kanskje spesielt for de elevene som kan oppleve lite mestring i overgangen til skolehverdagen.  

…. Hvor små barnehender hamrer i vei på bordplaten og barna slik opplever å være en del av fellesskapet.