Bruk av pakken: God skriveopplæring

Dette er informasjon om kompetanseutviklingspakken God skriveopplæring til dere som skal lede arbeidet i kollegiet. Her finner dere en oversikt over innholdet i pakken og forslag til hvordan arbeidet kan gjennomføres.

 

Forberedelse:

Det er viktig at dere som skal lede arbeidet på skolen har hatt tid til å bli godt kjent med innhold og organisering på forhånd. Særlig viktig er det å ha satt seg godt inn i oppdrag til neste samling som ligger til slutt i øktene.

 

Målgruppe:

Pakken God skriveopplæring er rettet mot lærere som underviser på ungdomstrinnet og i videregående skole.

 

Organisering:

Innholdet i pakken er fordelt på seks økter. Øktene inneholder en veksling av formidling gjennom ulike filmer, refleksjonsoppgaver alene, i par, i gruppe og i plenum. Det kan være en fordel at dere som leder arbeidet har tenkt gjennom hvordan dere vil dele personalet inn i grupper. Vi foreslår grupper på 3-5. Der store grupper eller hele skoler deltar, bør en vurdere om det er mest hensiktsmessig å dele lærerne inn etter trinn, fag eller på tvers av etablerte grupper. Vi ser det som svært viktig at dere som leder gjennomgangen følger anbefalingene og setter av tid til samtale og refleksjon undervegs og holder fast på at oppdragene skal gjennomføres. Erfaring med kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap viser at ny kunnskap først blir del av eksisterende praksis når deltakerne blir engasjert og utfordret til å prøve ut det de har lært.

 

Økt 1 - Fem prinsipper for god skriveoppløring. I tekstseminaret må styringsgruppa ta stilling til hvorvidt lærerne skal arbeide med artikkelen i felles møtetid. En kan godt se for seg at dette arbeidet gjøres individuelt som forberedelse til økta eller i etterkant. Prøv ut i praksis kan ta lengre tid enn angitt, men noe av dette arbeidet kan også videreføres i teamtid eller individuelt. Dette må styringsgruppa vurdere. Det vil også være ulik organisering av team på skolene og det kan enkelte steder være mest hensiktsmessig å organisere faggrupper på tvers av trinn. Erfaringsdeling under Prøv ut i praksis er tenkt som et oppfølgingsarbeid av oppdraget som er gitt i økt 1. Den må tas etter at lærerne har prøvd ut et undervisningsopplegg i egen praksis. Avhengig av hvordan skolen velger å legge opp Språkløypearbeidet, vil erfaringsdeling fungere godt som egen mellomøkt eller som oppstart av ei ny økt.

 

Økt 2 - Skriving på fagenes premisser. Styringsgruppa må ta stilling til hvorvidt de ønsker at lærerne skal bruke tid av felles møtetid på Fagfilm: «Å være lese- og skrivelærer». En kan godt se for seg at dette arbeidet gjøres på team i etterkant av økta eller som forberedelse til økta. Noen vil også ha sett denne filmen tidligere under introduksjonspakken. Prøv ut i praksis kan startes opp i løpet av økta og tas videre ut i egen planleggingstid før aksjonen prøves ut i praksis. Alternativt kan hele planleggingsarbeidet skje utenfor fellestid. Erfaringsdeling er tenkt som et oppfølgingsarbeid av oppdraget som er gitt i denne økta. Dette må tas etter at lærerne har gjennomført undervisningsopplegget med utgangspunkt i fagspesifikk skriveopplæring. Avhengig av hvordan skolen velger å legge opp språkløypearbeidet, vil denne økta være egnet som egen mellomøkt eller som oppstart av en ny økt. Her må styringsgruppa avgjøre hvilken organisering som fungerer best. Skal alle legge fram sine erfaringer i plenum? Eller er det mest hensiktsmessig å dele inn i faggrupper, team o.l.? 

 

Økt 3 - Å lede gode skriveprosesser. Styringsgruppa må ta stilling til hvorvidt de ønsker at lærerne skal bruke tid av felles møtetid på Fagfilm: «Gode skrivestrategier». En kan godt se for seg at dette arbeidet gjøres på team, i etterkant av økta eller som forberedelse til økta. I Refleksjon må styringsgruppa bestemme om spørsmålene skal tas med sidemannen eller om det skal deles inn i grupper. Når det gjelder Prøv ut i praksis, kan arbeidet startes opp i løpet av økta og tas videre ut i egen planleggingstid, før aksjonen prøves ut i praksis. Alternativt kan hele øktelementet skje utenfor fellestid. Erfaringsdeling må tas etter at lærerne har gjennomført undervisningsopplegget. Avhengig av hvordan skolen velger å legge opp Språkløypearbeidet, vil denne økta være egnet som en egen mellomøkt eller som oppstart av en ny økt. Her må styringsgruppa avgjøre hvilken organisering som fungerer best. Skal alle legge fram sine erfaringer i plenum? Eller er det mest hensiktsmessig å dele inn i faggrupper, team o.l.?

 

Økt 4 - Rammer for skriving. Styringsgruppa må ta stilling til om hele eller deler av en av fordypningsfilmene i Filmer til fordypning skal vises i plenum. I Ressurshefte: «Argumenterende skriving» har PowerPoint-presentasjonen fra heftet Argumenterende skriving flere sider og støttenotater, og det er hensiktsmessig at noen i styringsgruppa setter seg inn i heftet på forhånd og kan presentere det for kollegiet med støtte i disse slidene. Arbeidet i Prøv ut i praksis kan ta lengre tid enn angitt, men noe av dette arbeidet kan også videreføres i teamtid eller individuelt. Dette må styringsgruppa vurdere. Det vil også være ulik organisering av team på skolene og det kan enkelte steder være mest hensiktsmessig å organisere faggrupper på tvers av trinn. Erfaringsdeling er tenkt som et oppfølgingsarbeid av oppdraget som ble gitt i forrige økt, og må derfor tas etter at lærerne har prøvd ut et undervisningsopplegg i egen praksis. Avhengig av hvordan skolen velger å legge opp Språkløypearbeidet, vil dette øktelementet fungere godt som en egen mellomøkt eller som oppstart av en ny økt.

 

Økt 5 - Læringsfremmende vurdering. I Tekstseminar: «Fem teser om funksjonell respons på elevtekster» kan styringsgruppa vurdere om arbeidet med artikkelen skal gjøres innenfor felles møtetid, eller alternativt som for- eller etterarbeid. Styringsgruppa bør skrive ut artikkelen og lesearket på forhånd dersom det skal arbeides med artikkelen på fellestid og ta stilling til hvordan lesegrupper skal organiseres. I Prøv ut i praksis kan arbeidet startes opp i løpet av økta og tas videre ut i egen planleggingstid før aksjonen prøves ut i praksis. Alternativt kan hele øktelementet skje utenfor fellestid. Erfaringsdeling må tas etter at lærerne har gjennomført undervisningsopplegget. Avhengig av hvordan skolen velger å legge opp Språkløypearbeidet, vil denne økta være egnet som en egen mellomøkt eller som oppstart av en ny økt. Her må styringsgruppa avgjøre hvilken organisering som fungerer best. Skal alle legge fram sine erfaringer i plenum? Eller er det mest hensiktsmessig å dele inn i faggrupper, team o.l.?

 

Økt 6 - Gode skriveoppgaver. Som i de foregående øktene er det en fordel om dere som leder økta setter dere inn i økta, tekster og filmer på forhånd og gjør en vurdering på hvordan økta skal organiseres. Dette er den siste økta i pakken, og har derfor i utgangspunktet ingen Prøv ut i praksis. Det er imidlertid ingenting i veien for å legge til rette for et oppdrag der lærerne skal arbeide videre med utforming av skriveoppdrag og prøve dem ut med elevene sine. 

 

Utstyr:

Til alle øktene trengs det fremvisningsutstyr med lyd.

Økt 1: Artikkelen "Fem prinsipper for god skriveopplæring" og tilhørende leseark. Alle trenger noe å skrive med og på.

Økt 2: Ingen

Økt 3: Ingen

Økt 4: Ingen

Økt 5: Artikkelen "Fem teser om funksjonell respons på elevtekser" og tilhørende leseark. Alle trenger noe å skrive med.

Økt 6: Utskriftsversjon av Sjekkliste for oppgaveskriving fra øktelementet Diskusjon.

 

Rammer:

Velger man å gjennomføre øktene over seks samlinger, vil det ta 45-90 minutter å gjennomføre hver økt. Alternativt kan man arbeide med flere økter i løpet av en halv eller hel planleggingsdag.

 

Forankring i Kunnskapsløftet 2020:

Presentasjonen i denne pakken bygger på skriving som grunnleggende ferdighet slik det blir presentert i Kunnskapsløftet (LK20) og i ”Rammeverk for grunnleggende ferdigheter” (udir 2012). 

 

Fra ”Rammeverk for grunnleggende ferdigheter”:

”Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne emner og å kommunisere med andre. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskaps- samfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å samfunnet.”

 

Kobling til andre kompetanseutvikingspakker og forslag til videre arbeid:

Dersom kollegiet ikke har vært gjennom introduksjonspakken om å være lese- og skrivelærer, kan det være naturlig å se fagfilmen "Å være lese- og skrivelærer".

Etter å ha arbeidet med økt 5 om læringsfremmende vurdering, kan et naturlig neste skritt være å hente elementer fra pakken om "Digitale verktøy – Bruk av digitale verktøy i lese- og skrivearbeidet".