Hopp til hovedinnhold

Bruk av pakken

Her er det informasjon til dere som skal lede arbeidet med kompetanseutviklingspakken «Nyankomne minoritetsspråklige elever». Teksten gir en oversikt over innholdet i pakken og forslag til hvordan arbeidet kan gjennomføres.

Målgruppe

Lærere og ledere som arbeider med nyankomne elever. Vi vil understreke at det er viktig at ledelsen på skolen deltar.

 

For skoleeiere og skoleledere

For skoleeiere og skoleledere i kommuner og fylkeskommune med nyankomne minoritetsspråklige elever har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder som informerer om regelverk, organisering av opplæringstilbudene og tilrettelegging av innføringstilbud. Det er også utgitt en eksempelsamling, som belyser de ulike tilbudene. For hvert tilbud gis det eksempel på hvordan mottak av elever kan gjennomføres. 

 

Forberedelse

Det er viktig at dere som skal lede arbeidet på skolen er godt kjent med innholdet i pakken på forhånd. Spesielt viktig er det å ha satt seg godt inn i oppgavene til neste samling som ligger til slutt i øktene. Det er blant annet laget oppgaver der lærerne skal prøve ut nye undervisningsopplegg i klasserommet. Det må legges til rette for at lærerne har tid til å arbeide med oppgavene mellom øktene.

 

Organisering

Pakken består av fem økter. Hver økt inneholder fagstoff i form av filmer, forelesning eller tekst. I tillegg er det satt av mye tid til refleksjon og diskusjon i grupper. Tre av øktene innledes med å ta opp tråden fra sist og utveksle erfaringer fra arbeidet mellom øktene. Den som leder arbeidet, bør ha tenkt gjennom og satt sammen gruppene før arbeidet starter.

Tidsangivelsene i øktene er veiledende.

Økt 1: Mottak av nyankomne elever

Denne økta består av en film, en forelesning og gruppediskusjoner. Økta avsluttes med gjennomgang av en oppgave knyttet til et eleveksempel som deltakerne skal arbeide med før neste samling. Mellomarbeidet mellom økt 1 og økt 2 bør foregå i par eller grupper.

Økt 2: Opplæring den første tiden, del 1

Økta inneholder en forelesning og en film med eksempel fra praksis, samt gruppediskusjoner. Oppdraget til neste gang er å lage og prøve ut et undervisningsopplegg der alle får delta i muntlige aktiviteter. Hver lærer tar med et lite refleksjonsnotat til neste samling.

Økt 3: Opplæring den første tiden, del 2

Denne økta består av en forelesning, en film fra praksis og gruppediskusjoner. Oppgaven til neste gang er å gjøre seg kjent med og prøve ut flerspråklige nettressurser i undervisningen.

Økt 4: Samarbeid om elevens opplæring

Denne økta er tredelt. Hver del innledes av en kort forelesning. Til én av delene følger det også en film. Også her er det lagt opp til mye diskusjon.

Oppgaven til neste gang er at deltakerne skal lese og reflektere over en kort tekst om overganger mellom ulike opplæringstilbud. Den som leder arbeidet, må sørge for at deltakerne får utskrift av teksten.

Økt 5: Overganger mellom ulike opplæringstilbud

Økta innledes med en samtale rundt teksten om overganger. Deretter følger gruppediskusjoner på bakgrunn av en kort film som gir eksempler på ulike tiltak for å forberede elever faglig og sosialt før overgang til ordinær videregående opplæring.  

Veien videre

Økt 5 avsluttes med en samtale rundt endring av praksis på bakgrunn av alle fem øktene. Her er hensikten at skolen skal komme fram til konkrete tiltak. Det er viktig at det settes av tid til at hele kollegiet diskuterer dette. Dersom det skal skje en endring av praksis på skolen, er det avgjørende at ledelsen på skolen følger opp de foreslåtte tiltakene i etterkant av arbeidet med kompetanseutviklingspakken.

 

Utstyr

I alle øktene trengs det internettilgang og framvisningsutstyr med god lyd.

 

Forankring

Pakken «nyankomne minoritetsspråklige elever» er forankret i opplæringslovens § 3-12. og Kunnskapsløftets generelle del.

§ 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på.

Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette.

Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter

I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold av utfordringer. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø. (Kunnskapsløftet: Prinsipper for opplæringen)

 

Forslag til videre arbeid

Ressurser fra NAFOs nettsider: