Hopp til hovedinnhold
Banner med teksten AKTUELT
Språkløyper
AV Språkløyper
11.12.2019

Valgmulighet og lokale tilpasninger sikret relevans

Språkløyper i bruk ved Storhamar videregående skole.

Bibliotekgruppa, fra venstre: Ann-Cecilie-Blom Hagen (leder for fellesfag), Øystein Solstad (faglærer), Trine Tvinnereim (faglærer), og bibliotekar Linda Askehagen.

Storhamar videregående skole har i 2019 satset på lesing og skriving i alle fag og brukt Språkløyper i sitt utviklingsarbeid for sine lærere, sine miljøarbeidere og sin bibliotekar. Tiltaket har vært nyttig og utviklende, sier avdelingsleder for fellesfag, Ann-Cecilie Blom Hagen. 

Suksessfaktorene har vært:

1. Arbeidsformen med profesjonsfaglig utviklingsarbeid i fellesskap var innarbeidet.

Storhamar videregående skole har i flere år deltatt i Hedmark fylkeskommunes satsing på skoleutvikling, SKUP. Alle lærerne hadde tidligere arbeidet med profesjonsfaglig utviklingsarbeid og kjente forventningene til innsats og de arbeidsformene som blir brukt i Språkløyper fra tidligere, sier rektor Hildegard Johannessen. Man kom raskt i gang, noen lærere som fikk i oppdrag å se filmene i pakkene som forberedelse til øktene gjorde det, og oppdrag ble gjennomført tilpasset den virkelighet man var i.

2. Lærerne fikk velge tema selv

Skolen startet med felles økter for alle lærerne med pakken «God leseopplæring». Deretter fikk lærerne selv ønske seg to pakker de ville arbeide videre med, med tanke på relevans og motivasjon. Ut fra lærernes ønsker ble det satt opp sju grupper, og alle fikk førstevalget sitt innfridd. Gruppene varierte i størrelse fra 3 til 26 personer, med de fordeler og ulemper som fulgte det. Pakkene som ble brukt var «Bruk av digitale verktøy i lese- og skrivearbeidet», «Elever med IOP i de fleste fag», «Nyankomne minoritetsspråklige elever», «Skolebiblioteket som pedagogisk ressurs», «Studieforberedt» og «Å arbeide med læringsstrategier i yrkesfag». Arbeidet i hver av gruppene ble ledet av 1-2 avdelingsledere.

3. Tverrfaglighet

I alle gruppene var det deltakere fra ulike fag og programområder, noe som førte til livlig erfaringsutveksling og nyttig deling fra forskjellige fagtradisjoner. Når deltakerne i gruppene som arbeidet på tvers med pakker i Språkløyper kommer tilbake til faggruppene sine, vil de ha ulike kunnskaper med seg, og kjennskap til andre faggruppers arbeidsmåter. Tar de denne kunnskapen med seg inn i videre utviklingsarbeid med LK20, vil det kunne åpne for et større tverrfaglig samarbeid på skolen framover.

4. Lokale tilpasninger i arbeidet med pakkene.

Alt i Språkløyper passet ikke helt. Når diskusjonen og erfaringsdelingen ble god, lot den kloke leder lærerne få bruke tid til det, selv om oppsettet i Språkøøyper sa at tiden var ute. Diskusjonene og erfaringsdelingen var noe av det viktigste utbyttet av arbeidet, mente avdelingsleder for idrettsfag, Eva Grytan.

Ellers ble innholdet tilpasset på ulike måter. Et eksempel var når innholdet var for mye rettet mot grunnskolen, da rettet man i diskusjonene blikket mot hvordan dette kunne brukes i videregående.  Et annet eksempel var når pakken om bruk av teknologi framhevet Google Docs, da overførte man kunnskapen om arbeidsformer til verktøyet man hadde på skolen, Office 365. Og til slutt: I stedet for å lage nye undervisningsopplegg når det ble etterspurt, så lærerne så verdien i å raffinere tidligere opplegg etter innspill fra pakken.

5. Plan og tid

På forhånd ble det laget en plan for arbeidet, målet var at «Storhamar videregående skole skal styrke elevenes språk-, lese- og skriveferdigheter. Det er et mål at alle skal ha god språk-, lese- og skriveopplæring.» Planen hadde enkle resultatmål og spørsmål i elev- og lærerundersøkelsen.

Både tillitsvalgte og elevrådet var med i utarbeidelsen av planen, og elevenes engasjement bidrog mer positivt i prosessen enn lærerne hadde ventet, sa Blom-Hagen, og Lesesenteret deltok i planleggingen. Allerede ved prosjektstart ble det satt opp plan for gjennomføring.

Skolen er villig til å svare på spørsmål om gjennomføring av Språkløyper som utviklingsarbeid i videregående skole. Kontaktperson er Ann-Cecilie Blom-Hagen.

Ledergruppa, fra venstre: Bente Melbye (leder for HO), Eva Grytan (leder for idrettsfag), Åsa Rogstadkjærnet (leder for pedagogisk støtte), Svein Risbakken (assisterende rektor), Hildegard Johannessen (rektor), Tove Spikkerud (leder Senter for voksnes læring), Rudi Syversen (leder for RM) og Ann-Cecilie Blom-Hagen (leder for fellesfag).

 

Fakta:

Storhamar videregående skole er en kombinert videregående skole med utdanningsprogram innenfor Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Restaurant- og matfag og Påbygg til generell studiekompetanse, i tillegg til individuelt tilpassede opplæringsløp innenfor andre programområder. Skolen er tillagt Senter for voksnes læring i Hamarregionen og har ansvar for institusjonsundervisning i Hamar og Ilseng fengsel, og ved Fossum-kollektivene.

Skolen har ca. 140 ansatte og gir opplæring til ca. 1180 elever, voksne, studenter og ulike deltakere i løpet av et skoleår.

Antall elever/voksne/innsatte i opplæring:                                                                

  • Elever 16 -19 år:                                                                                                  460
  • Institusjon Fossum Kollektivet, avdeling Sørligard og Solvold                              10
  • Hedmark fengsel, avd. Hamar og Ilseng:                                                            360
  • Senter for voksnes læring i region 3 og Fagskolen:                                            350

 

Totalt:                                                                                                                          1 180   

 

Av Margunn Mossige, førstelektor ved Lesesenteret