Hopp til hovedinnhold
Gutt holder seg til hodet

Lese- og skrivevansker 3. – 7. trinn

Dette skulle ha vært oppdaget mye tidligere! Ja, en del elever som strever med lesing og skriving blir oppdaget først senere i skoleløpet. Det trenger ikke nødvendigvis skyldes en «vent og se» holdning.

De fleste, som etter utprøving av tiltak og utredning får påvist dysleksi, har hatt utfordringer i begynneropplæringen. Da var utfordringene gjerne ikke store nok til at de vekket bekymring. Når tekstene etter hvert blir mer krevende og forventingene til elevenes leseferdighet blir høyere, kommer gjerne utfordringene tydeligere frem. Det som vil ha betydning for elevenes utvikling, hvor lenge det går før utfordringene oppdages. Jo lengre tid det tar før utfordringene oppdages, desto større blir ofte konsekvensene og sannsynligheten for at avstand i ferdigheter til resten av klassen øker.  Derfor er det så utrolig viktig at lærere har kunnskap og kompetanse til å følge med på elevenes lese- og skriveutvikling også utover i skoleløpet. 

For elever som har dysleksi, er det kanskje ikke alltid realistisk å tenke at de skal kunne utvikle aldersadekvate ordavkodings- og staveferdighet. Men noen elever som har dysleksi kan, med riktig veiledning, faktisk oppnå funksjonell ordavkodingsferdighet. Hva gjør vi? Skal vi legge vekt på tiltak, som kan fremme utvikling av ordavkodings- og staveferdighet, slik at avstanden til jevnaldrende utjevnes? Tenker vi at det er for sent å trene mer på ferdigheter i ordavkoding og staving? Skal vi heller vektlegge kompensatoriske tiltak, slik at elevene utvikler strategier og får redskaper, som gjør dem i stand til å delta i klassens lese- og skrivepraksiser på lik linje med de øvrige elevene?  

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet handler om mer enn ordavkodings- og staveferdighet.  Elevene skal kunne bruke lese- og skriveferdighetene sine til å tilegne seg og uttrykke kunnskaper i ulike fag. Hva gjør vi med dette? Tenker vi at tekstforståelse løser seg hvis elevene får en lydbok? Skal de klare å skrive adekvate tekster, fordi de har fått tilgang til pc og skrivestøttende programvare?  

I arbeid med øktene i denne pakken vil man kunne få større innblikk i hvordan man kan følge med på elevenes lese- og skriveutvikling og hvordan man kan legge til rette for elever som har vansker med lesing og skriving på 3. – 7. trinn.

Sentrale spørsmål

  • Hva ligger i betegnelsen lese- og skrivevansker?

  • Hva er kjennetegn på dysleksi?

  • Hvordan utvikles ordavkodings- og staveferdighet?

  • Hva blir viktig å vektlegge i arbeid med leseforståelse for elever som strever med avkoding?

  • Hvilke prinsipper er det som styrer staving?

  • Hvilke staveferdigheter kreves for å oppnå automatiserte ortografiske staveferdigheter? 

  • Hvordan tilpasse skriveopplæringen for elever som strever?

  • Hvordan kan elever med skrivevansker bruke strategier og teknologi?

  • Hvordan balansere forholdet mellom arbeid med staving og tekst?  

Pakken er laget av universitetslektor Åse Kathrine Gjestsen, stipendiat Kristin Sunde, førstelektor Margunn Mossige, stipendiat Maya Dybvig Joner og universitetslektor Edle Inga Bentsen,, alle ved Lesesenteret.

Bruk av pakken