Hopp til hovedinnhold
Statsminister Erna Solberg
AV Statsminister Erna Solberg
29.10.2015

- Man kan bli statsminister selv om man har dysleksi.

- Jeg er et eksempel på at lese- og skrivevansker ikke trenger å være et hinder, skriver statsminister Erna Solberg i Språkløyper-bloggen.

Tidligere i høst møtte jeg Jonas Pedersen. Han går i 6. klasse på Solneset skole i Tromsø. Det er en skole hvor lærerne har fått ekstra opplæring i både å avdekke hvem som sliter med lese- og skrivevansker og hva de kan gjøre for hjelpe. Jonas fortalte at i hans klasse lærte noen å lese fortere enn andre, og at det ikke er gøy å henge etter. Det er lett å forstå, men det var godt å høre Jonas fortelle om all hjelpen han fikk på skolen. Regjeringens nye strategi for språk, lesing og skriving skal bidra til at enda flere skal få den hjelpen de trenger.

Derfor har regjeringen foreslått 20 millioner ekstra i statsbudsjettet for 2016 for å kunne møte barn som strever med språk, lesing og skriving på en bedre måte. Vi skal styrke arbeidet med språkutvikling i barnehagen, og barn som strever med språket skal raskt identifiseres og følges opp med tiltak. Vi må også sikre at den første lese- og skriveopplæringen i skolen er bedre tilpasset de med lese- og skrivevansker. Og så vet vi at det viktigste for elevenes læring er en god lærer. Vi vil derfor arbeide systematisk med å identifisere og spre gode læremetoder gjennom etterutdanning.

Det har skjedd mye positivt i hvordan skolen arbeider med lese- og skrivevansker. Da jeg var ung, var man ikke alltid så flink til å teste og avdekke. Det at jeg ikke greide å stokke bokstavene, førte til mange røde streker når jeg fikk igjen leksene mine. Det ble sett på som om jeg slurvet og brukte for lite tid på leksene. Bare jeg konsentrerte meg litt mer ville slurvefeilene forsvinne, fikk jeg høre. Det var først på videregående jeg fikk vite at jeg har det som kalles visuell dysleksi. Det betyr at jeg bruker lenger tid på lære meg hvordan ord skrives, og at jeg ikke ser når jeg skriver feil.  

I barne- og ungdomsårene kan det å være én av dem i klassen som lærer å lese sent eller som får igjen lekser med mange røde streker, være tøft. Det kan i verste fall føre til mistrivsel på skolen og gå utover selvtilliten. Vi vil ha barnehager og skoler som gir alle barn og unge en god start. Alle skal få det faglige grunnlaget de trenger for å kunne gå videre med utdanning eller arbeid. Barn og elever skal også få en god sosial start. De skal trives i barnehagen og på skolen, få venner og føler seg trygge. Da er det også viktig at alle som ikke har lese- og skrivevansker er litt rause når andre gjør feil. Hvis noen leser feil i klassen eller skriver noe på tavlen som ikke stemmer, trenger vi ikke gjøre det til en veldig stor sak. Det er viktig at skolen og lærerne er opptatt av å lage et miljø hvor elevene hjelper hverandre, og hvor det er lov å gjøre feil.

Etter at jeg hadde reist fra Solneset skole, snakket en journalist med Jonas. Han fortalte at det ikke var så skummelt som han hadde trodd, å snakke med meg: – Det var faktisk skikkelig gøy. Jeg vet nå at man kan bli hva man vil uansett om man har dysleksi eller ikke, til og med statsminister, sa han.

For du finner oss med lese- og skrivevansker overalt, og det viser at med tidlig hjelp i barnehagen, på skolen og hjelp hjemmefra, trenger ikke lese- og skrivevansker være et hinder.

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

21.07.2017

21.07.2017

21.07.2017

21.07.2017

21.07.2017

FØLG OSS