Hopp til hovedinnhold
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
AV Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
29.10.2015

Språkløyper skal gjøre en forskjell

– Målet med "Språkløyper" – regjeringens nye strategi for språk-, lese- og skriveutvikling – er at alle barn og elever skal bli flinkere. Den skal hjelpe både de som har ekstra utfordringer og de som trenger ekstra utfordringer, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Språkløyper-bloggen.

Strategien har fått navnet "Språkløyper". Det har vi valgt fordi det sier noe om hvordan vi lærer. Vi må inn i et spor. Så er det ikke sikkert at sporet går rett frem for alle. Noen finner sporet selv mens andre trenger å bli ledet. Det er dyktige ansatte i barnehage og skole som skal stake ut de løypene som passer best for ulike barn og elever.

For første gang har vi laget en strategi som satser systematisk og helhetlig på språk, lesing og skriving i både barnehage og skole.  Det betyr ikke at barnehagen skal bli mer lik skolen, men oppmerksomheten rundt systematisk språkarbeid økes ytterligere.  Det skal være sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid. Det er også første gang vi har en språksatsing som inkluderer skriving.

Vi har fem grunnleggende ferdigheter i skolen. Alle er selvfølgelig viktige, men lesing og skriving er på mange måter de aller mest grunnleggende. Uten å kunne lese og skrive skikkelig er det vanskelig å lære seg alt det andre i skolen som regning, musikk, samfunnsfag eller naturfag. Å kunne lese og skrive skikkelig er en forutsetning for å kunne delta i samfunnet og for å kunne lære mer.

Gode språklige ferdigheter er avgjørende for barns lek og læring i barnehagen, for elevers lesing, skriving og læring i skolealder, og for alles muligheter til å nå sine mål og utvikle sine potensial.

Noen ganger kan strategier være veldig overordnet og lite praksisrettet. Det er ikke denne. Strategien er lagt opp slik at den skal gi praktisk hjelp og støtte for lærere både barnehagen og i skolen. De 20 millionene ekstra vi bruker skal gå til introduksjonssamlinger for barnehager og skoler, gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker og støtte til lokalt nettverksarbeid/ressurspersoner i kommunene. Strategien skal gi flere verktøy i verktøykassen som barnehagen og skolen har tilgang til for å gi god språk-, lese- og skriveopplæring. Så er det opp til den enkelte lærer å velge de verktøyene som passer best. Lesesenteret og Skrivesenteret har hatt og vil ha en sentral rolle i det praktiske arbeidet med å følge opp strategien.

Det har vært satset på lese- og skriveopplæring i skole i flere år, og det har gitt resultater. Norske skolelever har blitt bedre til å lese, og vi skal bygge videre på det arbeidet. Men fortsatt er det utfordringer. Det gjelder både de som sliter og de som er ekstra flinke.

Hovedutfordringene er:

  • Barn og elever som strever med språk, lesing og skriving fanges ofte for sent opp. Vi vet at tidlig innsats har vesentlig større effekt enn tiltak som kommer senere i utdanningsløpet.
  • For mange barn begynner på skolen uten å kunne norsk godt nok til å følge undervisningen. I 2014 fikk over åtte prosent av elevene i første klasse av den grunn særskilt språkopplæring. Andelen er høy også senere i skoleløpet, der nesten fem prosent av elevene får særskilt språkopplæring.
  • På nasjonale prøver i lesing på 8. trinn ligger 55 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn og 42 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre på laveste mestringsnivå. Blant andre elever er andelen 24 prosent. I alle gruppene skårer guttene lavere enn jentene.
  • 16 prosent av norske 15-åringer ligger på et lesenivå som i følge PISA er ”under kritisk grense”. Disse elevene har så svake lese- og skriveferdigheter at de vil slite med videre utdanning, arbeid og samfunnsliv.
  • Forskning viser at høyt presterende elever i dag ikke får nok å bryne seg på og støtte fra læreren.

Dette er utfordringene som strategien skal bidra til å gjøre noe med. Derfor har vi også spisset tiltakene mot dem som trenger det mest. Det er minoritetsspråklige barn og elever, barn og elever med språkvansker, gutter, elever med lese- og skrivevansker, og høyt presterende elever.

Undersøkelser viser at så mange som 1 av 5 har lese- og skrivevansker. Det sier både noe om hvor vanlig det er, men også at skolen og samfunnet for øvrig ikke har vært flinke nok. Det betyr at for mange sliter mer enn de egentlig trenger med skolen, og det bidrar også til høyt frafall i videregående opplæring og problemer i arbeidslivet. 

Vårt mål er at språk-, lese-, og skrivestrategien skal gjøre en forskjell og bidra til å styrke utviklingsarbeidet i barnehager og skoler ytterligere. Språkløyper skal gjøre alle barn og elever skal bli flinkere til å lese, skrive og utrykke seg muntlig på norsk.

 

 

Kommentarer

Ingen kommentarer på denne bloggen ennå

Skriv ny kommentar

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

21.09.2017

21.09.2017

21.09.2017

21.09.2017

21.09.2017

FØLG OSS