Hopp til hovedinnhold
Banner med teksten AKTUELT
Heidi Sandø
AV Heidi Sandø
16.11.2017

Hvilke muligheter og utfordringer ligger det i å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole?

Gjennom å styrke alle ansattes kompetanse på flere områder kan arbeidet med overgangen påvirke enkeltbarnas opplevelser på en positiv måte.

I Språkløyper finnes det en egen kompetanseutviklingspakke om overgangen fra barnehage til skole. Temaene samarbeid, kulturmøter, språkarbeid, kartlegging og det minoritetsspråklige perspektivet løftes frem som viktige områder for å skape kontinuitet og sammenheng for barna.

Overgangen er en lengre prosess som ansatte i barnehagen og skolen bør arbeide med gjennom hele året. Når skolen bygger videre på og viderefører det barna lærte i barnehagen, bidrar det til kontinuitet i læringsprosessen deres.

Forebyggende perspektiv

Overgangspakken ivaretar også det allmennpedagogiske arbeidet som skal komme alle barn til gode gjennom godt og sammenhengende språkarbeid i barnehagen og skolen. Pakken har også et forebyggende perspektiv gjennom et utvidet fokus på minoritetsspråklige og barn og elever med språkvansker. Gjennom å styrke alle ansattes kompetanse på flere områder kan arbeidet med overgangen påvirke enkeltbarnas opplevelser på en positiv måte.

Målgruppene for denne pakken er barnehage- og skoleeier, ledelse og pedagoger i begge institusjoner. Vi oppfordrer til at arbeidet initieres og ledes av eier, og at alle aktørene sammen skal utvikle og iverksette felles planer som skal ivareta barnet på en god måte i overgangen. I tillegg vil det være nyttig for SFO-ansatte å delta på deler av arbeidet som kompetanseutviklingspakken legger opp til.

Det er særlig øktene samarbeid, språkarbeid og det minoritetsspråklige perspektivet SFO kan ha utbytte av, men det er selvfølgelig også mulig å inkludere SFO i arbeidet med hele pakken. Dette er lokale tilpasninger som alle kommuner, barnehager og skoler må gjøre for å få best mulig utbytte av arbeidet som skal gjøres i forbindelse med overgangen. For mange barn er SFO det første møtet med skolen, noe som gjør det aktuelt for skoleeier å involvere SFO i overgangsarbeidet.

Overgangspakken ivaretar også det allmennpedagogiske arbeidet som skal komme alle barn til gode gjennom godt og sammenhengende språkarbeid i barnehagen og skolen. (Illustrasjonsfoto: Leif Tore Sædberg)

Hvorfor en overgangspakke i Språkløyper?

Det er hensiktsmessig å se ny rammeplan (2017) og ny generell del for skolens læreplan for grunnopplæringen i sammenheng (Meld.St.19, 2016 s.61). Dette kan være med på å styrke et  systematisk og forpliktende samarbeid mellom institusjonene, samtidig som sektorenes egenart og særpreg synliggjøres. Det foreligger det et forslag i høringsnotatet om lovendring (KD, 22. juni 2017) til å innføre en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere om å samarbeide for å bidra til å skape kontinuitet for barna i overgangen.

Lovforslaget innebærer også en forventning om å involvere SFO i større grad i arbeidet med overgangen. Det fremmes også at det er skoleeier som skal samordne samarbeidet, utarbeide en plan og involvere barnehagehageeier i dette arbeidet (KD, 22.juni 2017 s.24). Overgangen fra barnehage til skole er en prosess som bør være transparent og bygge på kontinuitet slik at barna opplever sammenheng og trygghet. Med slike «gjennomsiktige» prosesser får de ansatte en kompetanse som setter dem i stand til å forklare for andre hvorfor de handler som de gjør (Kunnskapssenter for utdanning, 2015, s. 53). Dette medfører at barnehagelærere og lærere må kunne begrunne sine praksiser for hverandre. Gjennom blant annet lesing av fagtekster og å se fagfilmer sammen, skal deltakerne utfordres til å reflektere, samarbeide og utvikle egen kompetanse og praksis. Liv Torunn Eik (2015) sier blant annet dette om profesjonelle fellesskap:

For at kritiske undersøkelser skal kunne bidra til å utvikle det pedagogiske arbeidet videre, må kunnskaper og erfaringer settes ord på, deles og utvikles videre i profesjonelle fellesskap. Dette innebærer at både det pedagogiske arbeidet som bør endres, og det som vurderes som godt pedagogiske arbeid, må løftes fram og drøftes. (Eik 2015, s.133 I: Hennum m.fl.) 

Det Eik beskriver her er selve essensen i arbeidet med kompetanseutviklingspakken, der det å utvikle gode planer for arbeidet sammen på tvers av institusjonene er sentralt. Det handler altså om å skape en sammenheng i det faglige innholdet.

Hva er gode arbeidsmåter og innhold i overgangsperioden?

Språkarbeid bør gjennomsyre hverdagen i både barnehagen og skolen. Vi bruker språket vårt i hverdagssituasjoner, vi sanser og benevner i naturlige og meningsfulle situasjoner. Språkarbeidet kan også være fellesnevner i overgangsarbeidet. Rammeplanen (2017 s. 33-34) sier blant annet at: Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon til å begynne på skolen.

Barnehagene må selv finne arbeidsmåter og fylle det siste året med meningsfulle aktiviteter som ivaretar rammeplanens føringer. Arbeidet med øktene i overgangspakken vil kunne være til støtte med tanke på hvordan den enkelte barnehage eller skole ivaretar det kompetente barnet i overgangen. Vi kan tenke oss at barnehagen er selve grunnmuren i det livslange læringsløpet, og at barnehagelæreren vil være viktig for hvordan barns utvikling ivaretas.

Barnehagene må selv finne arbeidsmåter og fylle det siste året med meningsfulle aktiviteter som ivaretar rammeplanens føringer. (Illustrasjonsfoto: Getty)

I følge Hultquist (2004) er læringsbegrepet både en teknikk og en oppfordring til hver enkelt til å forberede seg på en usikker fremtid. For barnehagen og barnehagelæreren kan dette by på noen utfordringer. Kan vi forberede barna på en verden og en fremtid vi selv ikke vet noe sikkert om? Det er antatt at fremtidens barn har bruk for å være kreative, fleksible og selvstendige for å møte et samfunn med et stadig større kulturelt, språklig og etnisk mangfold. Barnehagen og skolen gjenspeiler dette mangfoldet. Personalet vil da måtte ha god kunnskap innenfor disse feltene, og forskning viser blant annet at det er stor variasjon i deres kompetanse i å støtte minoritetsspråklige barn i deres språkutvikling (Meld.St.19, s.73). 

Det arbeides med å utvikle en egen økt i kompetanseutviklingspakken som skal ivareta det minoritetsspråklige perspektivet, der arbeid med språk, ord og begreper og foreldresamarbeid er sentralt. Denne økta er tenkt ferdig i januar 2018.

Ett av virkemidlene for å skape en god overgang er tilrettelegge for møteplasser der grunnskolelærere og barnehagelærere treffes og utveksler kunnskap og erfaringer. I kompetanseutviklingspakken beskriver fagpersoner fra både barnehage og skole hvordan de jobber for å styrke dette samarbeidet.

Å skape sammenheng for barna

Kompetanseutviklingspakken har også fagfilmer som synliggjør gode praksiser som viser hvordan man kan arbeide med språk, lesing og skriving det siste året i barnehagen og i overgangen til skolen.

Planetringen barnehage i Malvik kommune viser oss hvordan de arbeider med femåringene det siste året i barnehagen, der barnas erfaringer, opplevelser og initiativ har stor innflytelse på det pedagogiske innholdet. I tillegg tilrettelegger de det fysiske miljøet og har et variert utvalg av materialer som støtte i arbeidet med språk, lesing og skriving for alle barna. Barnehagen definerer blant annet voksenrollen som en sentral faktor for å lykkes med arbeidet. Personalet skal være tilgjengelige, utfordre, tilrettelegge, veilede og observere.

Gjennom aktiviteter og ved å skape relasjoner ser de ansatte hvor og når de kan utfordre barna og støtte dem i deres læringsprosesser. Det er gjennom leken barna skaffer seg erfaringer og forståelse. Alt de gjør det siste året er en del av de såkalte skoleforberedende aktivitetene som skal ruste barna til overgangen. Aktivitetene er først og fremst gode for barnet her og nå, men de er også nyttige for dem når de senere skal inn i skolen.

I Planetringen barnehage i Malvik kommune har barnas erfaringer, opplevelser og initiativ stor innflytelse på det pedagogiske innholdet.(Foto: Esben K. Kamstrup, Skrivesenteret)

Hagaløkka skole i Asker kommune har gjennom flere år arbeidet godt med overgangen og skolestarterne. De har en egen skoleklubb der barna som skal starte på skolen får mulighet til å besøke skolen og SFO flere ganger sammen med foreldrene. Her får de møte både lærere og SFO-ansatte som skal ta imot dem første skoledag. I skoleklubben får barna også prøve seg på aktiviteter, oppgaver, leker og sanger som skolen bruker i undervisningen.

Hagaløkka har også en overgangslærer som arbeider både i skolen og i en av nær-barnehagene, og som følger barna tett det siste året i barnehagen og er med de inn i førsteklasse. På den måten ivaretas barnas behov for trygghet og sammenheng i overgangsprosessen.

Hagaløkka skole i Asker kommune har gjennom flere år arbeidet godt med overgangen og skolestarterne. (Foto: Esben K. Kamstrup, Skrivesenteret)

Innholdet i kompetanseutviklingspakken handler blant annet om å sikre en god og positiv utvikling av enkeltbarns språklige ferdigheter i barnehagen, og legge til rette for undervisning i skolen som tar utgangspunkt i det enkeltes barns læringsforutsetninger. Oppstartsamlingen som skal være på Gardermoen 28. november ble raskt fulltegnet, noe som kan indikere at overgangen fra barnehage til skole er et tema som opptar mange kommuner.

Tekst: Heidi Sandø, rådgiver for barnehage, Skrivesenteret

 

Referanser:

Eik, L.T. (2015). Barnehagelæreres profesjonsspråk: et språk for kritisk undersøkelse og    begrunnet begeistring. I: B. A. Hennum, M. Pettersvold & S. Østrem (red.), Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Hultqvist, K. (2004). «Fremtiden» som styringsteknologi og det pædagogiske subjekt som konstruktion. I: J. Krejsler (red.) Pædagogikken og kampen om individet. København: Hans Reitzels forlag.

Høringsnotat. Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning. (22. juni 2017). Kunnskapsdepartementet. Lastet ned fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f553bc3643c440bc92cb264224a63041/horingsnotat-forslag-til-endringer-i-barnehageloven-opplaringsloven-friskoleloven-og-forskrift-om-pedagogisk-bemanning.pdf

Kunnskapssenter for utdanning (2015) Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole- en systematisk kunnskapsoversikt. Lastet ned fra http://utdanningsforskning.no/contentassets/d66fcf1950f34b46a79a5fc647e40774/kunnskapssenter-overgangbarnehage-web.pdf

Meld. St. 19 (2015 – 2016). Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Lastet ned fra https://www.regjeringen.no/contentassets/cae152ecc6f9450a819ae2a9896d7cf5/no/pdfs/stm201520160019000dddpdfs.pdf

Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. (2017). Kunnskapsdepartementet.