Hopp til hovedinnhold
Odin Nøsen
AV Odin Nøsen
24.04.2017

Men hva gjør vi så?

Men hvis dataspill er så bra til bruk i skolen som jeg mener at de er, hvorfor er det så få som bruker det i skolen? Dette er tredje innlegg i serien om spill i skolen, skrevet av Odin Nøsen.

Odin Nøsen er lærer og rådgiver i Randaberg Kommune. Odin blogger også på  www.iktogskole.no
Dette er siste innlegg i en serie på tre om spill i skolen. Les de andre innleggene i denne serien:
1. Rom for spill
2. Fire perspektiv på bruk av spill i skolen / didaktiske modeller

Hovedutfordringen er nok at lærere ikke spiller dataspill, og derfor naturlig nok ikke har kontekst nok til å kunne bruke dem i undervisningen. Det er som å skulle bruke en film du ikke har sett selv. Det er ukjent og derfor skummelt, og det er lettest å la være. På samme måte som elevene også ser film, spiller de også spill. Og fordi de spiller spill, burde også lærerne gjøre det.

Den andre utfordringen er at flere (også skoleledere) ser på spill som noe useriøst og uten verdi (les: innhold) i skolen. Den snille utgaven av dette er å si at spill sikkert kan motivere, men det er bare underholdning (og dermed tidsfordriv). Dette er ofte fagfolk som ikke spiller spill selv - og dermed ikke har hatt egne spillopplevelser. Hvordan skal de skjønne at dataspill kan ha uante mengder av innhold, hvis de selv ikke ser hvordan de kan bruke et spill og gi det innhold i undervisningen?

Det er læreren som definerer hva som er godt innhold i undervisningen - det være seg læreboken, en film, et teaterstykke eller et dataspill. Men for å kunne bruke det godt må de kjenne læreboken, filmen, teaterstykket og dataspillet.

Her presenterer også forskjellen mellom læringsspill og “off-the-shelves”-spill seg igjen. Læringsspill tar styring over undervisningen og læreren settes til side. Det er ikke plass til læreren, fordi læringsspillet har sine egne mål om hva og hvordan elevene lærer. Spillet tar kontroll over hele læringsprosessen. I “off-the-shelves”-spill er det læreren som styrer hele aktiviteten og læringsprosessen, fordi læreren er den som har ideen om hva spillet skal brukes til i undervisningen, og fordi spillet ikke blander seg opp i metodikken til hvordan det faglige innholdet skal læres. Det er også en del “off-the-shelves”-spill som har laget “Edu”-utgaver, f.eks. Minecraft, SimCity og Kerbal Space Program. I stedet for å ta kontroll over læringsprosessen har de heller gjort noen endringer som gjør det lettere å koble spillet sammen med fagstoff og å ta det inn i klasserommet.

Den tredje utfordringen er teknisk. Det å få et spill til å virke på en maskin er som regel en enkel sak, men det er verre når samme spill skal virke på alle elevmaskiner i et klasserom. Frem til det kommer elegante løsninger skal at en lærer kan ta det for gitt at spillet vil virke på elevmaskinene, vil dataspill i skolen være forbeholdt lærere med over gjennomsnittet interesse og kunnskap om IKT (og spill) i skolen.

Selvfølgelig finnes det løsninger på de fleste utfordringer. Lærerne må lokkes til å spille spill, gjerne gjennom å ha fått se et opplegg i en annen klasse. Min erfaring er at lærere er nysgjerrige vesener og vil gjerne prøve ut nye spennende ting, så sant noen kan vise dem litt og hjelpe dem i gang.

Ledelsen må gjerne hive seg på og gi organisatorisk støtte til at dataspill i skolen er noe det er verdt å prøve ut og det må legges til rette for at de tekniske utfordringene blir mindre. Det første tekniske hindringen er at du må ha noe å spille på. Om du ikke går i gang med hele klasser kommer du langt med en maskin og en prosjektør. Mange dataspill kan fint spilles som et “klassespill” der en elev (om gangen) spiller på storskjerm og resten følger med. Tar du med en PS3 eller PS4 hjemmefra koster ikke “Journey” mer enn kr 129,- og selv om opplevelsen med å styre figuren i spillet nesten kan være euforisk, får resten av klassen en spesiell opplevelse av reisen, de også.

Du finner også mange gode forslag til opplegg på nettsiden iktipraksis.no til Senter for IKT i utdanningen. Podcasten til Spillpedagogene kan være verdt et lytt - om du utstår hyggelige og interessante samtaler mellom spillinteresserte lærere.

Skal du få hele klasser i gang med å spille, blir livet litt mer komplisert. Da må du ha orden på lisenser, og du må ha en måte å distribuere det ut til elevmaskiner som ikke tar livet av deg (og/eller IKT-ansvarlig på skolen). Dette systemet finnes i praksis ikke for Windows-maskiner per dags dato. Spilltjenesten Steam hadde en periode en tjeneste hvor du kunne administrere og kjøpe inn spill til et sett med klassebrukere, men de tok av en eller annen grunn denne tjenesten ned etter et par år. Det hadde vært en drømmeordning for dataspill i skolen.

Skoler med iPad kan gjøre en del spennende allerede, om de har en grei måte å dele ut apper på. Det finnes en god del aktuelle spill en rimelig enkelt kan gå i gang med, så sant skolen kjøper dem inn til iPadene.

For skoler som bruker Chromebook, vil det komme spennende muligheter i løpet av 2017. Da skal alle Chromebooker støtte Android-apper, og det finnes mange aktuelle spill til Android. Sammen med denne muligheten skal det også komme en distribusjons- og innkjøpsordning, slik at det blir enkelt å kjøpe inn rett antall lisenser av et spill og dele det ut til aktuelle maskiner. Distribusjonsordningen er allerede på plass, så om Chromebookene på din skole støtter Android-apper er det bare å sette i gang med spill som er gratis.

Så helt til slutt skal du få et godt tips av meg til et spill du kan prøve ut neste time. Først går du inn på http://playspent.org og spiller raskt igjennom spillet. Det er et spill om fattigdom som virker på absolutt alle enheter som har en nettleser (fra mobiltelefon til stasjonær datamaskin). Hvordan synes du det var å spille dette spillet? Tenk så litt på hvordan du kunne brukt dette spillet som digital litteratur eller digital ekskursjon i fagene dine. Det burde ikke være vanskelig å kunne bruke dette i fagene samfunnsfag, KRLE, engelsk, matematikk og norsk (og sikkert andre jeg ikke kommer på i forbifarten :-).

Lykke til!

Litt teori for de mer interesserte...

Dette er tredje innlegg i en serie på tre om spill i skolen. Les de andre innleggene i denne serien:
1. Rom for spill Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte?

2. Fire perspektiv på bruk av spill i skolen / didaktiske modeller Hvordan kan vi så bruke spill i skolen på en didaktisk forsvarlig måte? Jeg har et firedelt forslag - fire perspektiver, om du vil.

Bloggserien bygger på samme tema som workshopen "Spill og læring" ved Nøsen og Tobias Ståby, Nordahl Grieg videregående skole, under Nasjonal konferanse om lesing 2017 og ResearchED 2017.

Les også:

“Our Journey” Dataspill gir elevene rike erfaringer, som de kan bruke i møte med skolefagene. Når læreren tar dette på alvor skapes god læring, skriver Odin Nøsen - og viser dette med en reise han tok sammen med sin 5 år gamle sønn.

Dataspill i skolen i stedet for Ibsen?! Særlig … Finnes det dataspill som eksperimenterer med interessante og gode historiefortellinger, og som derfor er god digital litteratur? Ja, selvfølgelig, skriver Odin Nøsen.

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

20.11.2017

20.11.2017

20.11.2017

20.11.2017

20.11.2017

FØLG OSS