Hopp til hovedinnhold
Førsteamanuensis Trude Hoel
AV Førsteamanuensis Trude Hoel
06.02.2017

Hva er en leser?

Lesing er ikke lenger "nerdete"! Foreningen !les har vært med på å forandre barn og unges oppfatning av hva det vil si å være en leser, skriver Trude Hoel.

Trude Hoel er førsteamanuensis ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
Bloggen er skrevet til Foreningen !les' 20-årsjubileum. Vi gratulerer!

Jeg har jobbet tett med Foreningen !les siden starten i 1997 – og det morsomste jeg har vært med på har vært å spille fotball! Den gang ble Lesesenteret rundspilt av Leselaget (som besto av gutter 13 fra Sandved IL; for anledningen styrket med Aslak Sira Myhre, daværende leder i Foreningen !les, og Idol-vinner Kjartan Salvesen).

Men har dette noe med lesing å gjøre? Absolutt.

Jeg har alltid elsket å lese!

For mange år siden, da jeg jobbet med leseprosjektet Troll i ord, var jeg på kafé med den superpopulære barnebokforfatteren Arne Berggren. Han var i Stavanger for å motta pris: Boka hans hadde fått flest stemmer under kåringen av Årets Bok ved Stavanger bibliotek, og det var stas! Etter prisutdelingen tok Arne og jeg en kaffe og pratet:

Arne: Leste du bøker da du var barn?
Trude (litt stolt): Å, ja, jeg har alltid lest mye! Jeg har alltid elsket å lese!
Arne: Var det trist å vokse opp som venneløs?
OMG; forklaringsbehov!
Trude: Jeg hadde mange venner da jeg var barn, kjempemange – altså – det var sjelden jeg satt hjemme alene … Jeg er faktisk litt redd for å være alene!
Arne: lurt smil.
Trude: … greit, jeg skjønner hva du mener …


En typisk leser? På ingen måte!

Hva Arne Berggren ymtet om og som jeg senere har utforsket

Da jeg fikk tenkt meg om – og ikke lenger var i forsvar – så skjønte jeg hva Arne Berggren mente. For det å være «en leser» fører gjerne for enkelte med seg noen assosiasjoner og umiddelbare tanker: En leser – det er liksom den venneløse nerden, den som ikke har noe liv, som er utrendy, og som har lesingen som et substitutt – en erstatning – for et eget liv. Lesingen blir et sted å flykte, et sted med liksomvenner.

Gjennom arbeidet mitt på Lesesenteret har jeg fått mulighet til å utforske dette bildet av leseren litt nærmere, blant annet i et prosjekt som jeg hadde sammen med kollega Lise Helgevold. Lise og jeg skulle intervjue gutter om lesevaner og leselyst. Guttene skulle være mellom 11 og 17 år, og vi skulle finne dem på utvalgte bibliotek rundt i landet.

Undersøkelsen gav oss blant annet god anledning til å snakke med noen gutter om hvordan de opplevde seg selv som lesere. I enkelte samtaler registrerte vi rett og slett en uvilje mot å bruke begrepet «en leser»:

Gutt (13 år): «Jeg leser, men er ikke så veldig ’en leser’.»

Gutt (17 år): «Jeg leser mer enn en ikke-leser, men ‘en leser’?»

Nettopp derfor er Foreningen !les så viktig

Bildet av leseren, slik Arne Berggren pekte på, lever nok fortsatt den dag i dag, i hvert fall noen steder. Men Foreningen !les er med på å bekjempe mytene om hva det å være «en leser» er for noe. Ved å løfte fram leseren, bøkene og alle de som er rundt leseren – andre lesere, familie, venner, kjendiser, klassen, bekjente, idrettsutøvere, artister, lærere, fotballaget, bibliotekarer, bokhandlere, forfattere, bloggere – bidrar Foreningen !les til å sette lesing i et attraktivt lys for barn og unge.

For lesing er langt ifra en ensom aktivitet: All lesing skjer innenfor både en sosial og kulturell ramme. De ulike lesepraksisene barna og ungdommene erfarer – og er inviterte til å delta i – er grunnleggende både for interessen og ferdighetene de utvikler. Barn lærer fotball ved å spille fotball, holde i ball og sove med ball, snakke fotball, se fotball, høre fotball – være i et miljø hvor fotball verdsettes – sterkt!

Slik er det også med lesing: Vi blir lesere – da snakker jeg om en vid betydning av lesing; ikke bare avkoding og forståelse - gjennom å erfare og prøve ut lesingen – i meningsfulle situasjoner, gjennom deltakelse i ulike leseaktiviteter i sammenhenger hvor lesing verdsettes. Dette har Foreningen !les arbeidet med i 20 år nå: Gratulerer!

Jeg er en leser – og stolt av det!

Les også disse innleggene i Språkløyper-bloggen:

Ulike gutter – ulik ekspertkompetanse. Når barn leser og skriver hjemme og på fritiden, gjør de det for å bli eksperter og for å dyrke vennskap. For guttenes del kan det innebære at de bruker papirbaserte og digitale tekster for å lære om for eksempel fotball, verdensrommet, Lego eller sjørøvere.

Om å undervurdere ungdommen. Sett frå eit tenåringsperspektiv kan ein knapt førestelle seg nokon større provokasjon enn ein vaksen som freistar å forklare kva det vil seie å vere ung, skriv Nils Henrik Smith.

“Our Journey” Dataspill gir elevene rike erfaringer, som de kan bruke i møte med skolefagene. Når læreren tar dette på alvor skapes god læring, skriver Odin Nøsen - og viser dette med en reise han tok sammen med sin 5 år gamle sønn.

 

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

20.10.2017

20.10.2017

20.10.2017

20.10.2017

20.10.2017

FØLG OSS