Hopp til hovedinnhold
Av forfatter Mikkel Bugge (foto: John Erik Riley)
AV Av forfatter Mikkel Bugge (foto: John Erik Riley)
07.02.2016

Forfatterens beste skrivetips

Hva får motvillige elever til å skrive? Spennende skriveoppgaver og korte tidsfrister er nøkkelord, skriver forfatter Mikkel Bugge.

Mikkel Bugge er forfatter og dramatiker. Han ble tildelt Havmannsprisen for romanen "Gå under jorda" (2011), og har  vært nominert for Brageprisen, P2-lytternes romanpris og Ungdommens Kritikerpris.

Trond sitter bakerst i det falleferdige, asbestinfiserte klasserommet og ser ut på fjellene på yttersida av Senja. Han har et bredt, anspent ansikt og en stor overkropp. Jeg er en nokså fersk forfatter på skolebesøk og har holdt på en times tid. Fortalt hvem jeg er og hva jeg har gjort. Lest fra boka mi. Diskutert Harry Potter og Twilight med elevene. Trond har ikke sagt noe.

Så gir jeg dem oppgaver. De skal få skrive. Jeg går langs radene og ser ned i kladdebøkene. På de første oppgavene skriver han ingenting. Sitter bare der og tegner. Heller ikke den andre oppgaven får ham i gang. Men så på tredje forsøk skjer det noe. Han forsvinner ned i boka og skriver noen linjer, før han lener seg tilbake og kikker ut av vinduet igjen.

Vi skal lese høyt. Etter at et par av de flinke jentene ved vinduene og de ivrige guttene lengst fremme har fått lese tekstene sine, tar jeg sjansen og spør Trond. Han svarer først ikke. Så kikker han opp og det er som om hele klassen kan merke at tar et valg. Sakte og litt stotrende begynner han å lese om lukta av Wonderbaum i brorens senka Volvo 240. Ingen andre sier noe. Han leser om bassmembranene som dunker i ryggen i baksetet. Klassen er forundret. Det er ikke lange teksten, men en liten flik av sanselige inntrykk lest høyt av en elev som jeg seinere får vite skriver svært lite.

Kreativ på kommando

Hva får elever som Trond til å skrive og lese? Selv om et forfatterbesøk kan inspirere, er det i norskhverdagen de gode skriverutinene sementeres. Når jeg er på besøk i klasserommet opplever jeg at det brukes mye tid på noveller, eventyr og dikt, men de lett blir nok en sjangerøvelse eleven skal mestre. Dette er fullt forståelig gitt alle fagplaner og mål som skal nås i klasserommet, men norskfaget er for mange elever allerede en seig materie av ortografi, kommaregler og verbformer som de må brøyte seg vei gjennom. Når man toppen av dette skal mestre en sjanger som er utfordrende for selv erfarne forfattere, kan prestasjonskravet bli stort. Det første elevene da tyr til er gjerne gjenfortelling av teveserier eller dataspill, rene handlingsreferat eller moralistiske små anekdoter som illustrerer ”mobbing” eller ”vennskap”. Eller så blir de elever som ”ikke skriver i det hele tatt.”

Hvordan kommer man seg ut av dette uføret?

Strenge, gode rammer

Istedenfor å begynne med at elevene skal lære en sjanger eller en form, kan det være en idé å se på kreativ skriving som et mål i seg selv. Dette betyr ikke at man skal applaudere alt de produserer eller gi dem frie rammer, tvert om. Dersom elevene skjønner at deres egne erfaringer og opplevelser er interessante å lese om, kan mye skje. For å skape frie, ville, rare og unike tekster, trengs etter min mening tre ting: Trygghet i læringssituasjonen, spennende skriveoppgaver og korte tidsrammer. Det første punktet legges det mye vekt på andre steder, så jeg skal konsentrere meg om de to siste.

Hva er en spennende skriveoppgave? Og hvorfor gi elevene kort tid?

Strenge, gode rammer er gull for kreativiteten. Å skrive en fortelling om forurensning er utrolig mye vanskeligere enn å skrive med utgangspunkt i en kiste uten nøkkel. Kreativitet yngler i konkrete objekter og sanseinntrykk og visner fort i møtet med store ideer, svulstige tanker eller prestasjonskrav. Å gi elevene kort tid gjør det lettere å komme i gang siden prestasjonen er liten. Det begrenser også deres mulighet til å være selvkritiske og smarte. Målet er å gi dem kontakt med sin egen spontanitet. Etter hvert som de mestrer skrivingen er selvsagt et mål at de kan bli kritiske lesere av sine egne tekster, men det er neste steg. Så hva skal de skrive?

Hva som helst? Absolutt HVA som helst?

Friskrift er en god innledning til kreativ skriving. Gi elevene et par minutter på å skrive absolutt hva de vil og nekte dem å stoppe for å tenke, stryke eller viske ut. Nokså raskt kommer de i kontakt med et underbevisst mylder av merkelige formuleringer. Friskrift har også den funksjonen at den bryter tvert med prestasjonskravet. Her er det utelukkende et mål å skrive noe, og ingen må bli bedømt på kvaliteten av som produseres. Det kan til og med være et poeng å snu prestasjonskravet på hodet. Skriv så dårlig som mulig. Hva skjer da?

Er det vanskelig å vite hva man skal skrive, kan de tan utgangspunkt i en farge, en fingertupp, en bokstav eller en ting i klasserommet.  Og alt er lov. Friskrift er norskfagets oppvarming og en god start på timen.

Mammas tunge er som en glattbarbert griserygg.                          

På barne- og ungdomskolen er språkbilder en stor kilde til glede. Når elevene setter sammen to helt ulike objekter, skaper dette uvante og nye assosiasjoner. Be dem lage en sammenlikning eller en metafor knyttet til et spesifikt objekt, eksempelvis en tunge, et hus, en telefon eller en familie. Her kan det bli mye moro for alle om man samler inn sammenlikningene og leser dem høyt.

Konflikten                        

Når elevene blir større og mestrer mer av skrivinga, er konflikter livreddende. Dersom man får elevene til å være bevisst på å la karakterene sine stå i konflikter som utvikler seg gjennom hele historien, begynner de fort å nærme seg fortellinger med driv og spenning. En av de mest vellykkede oppgavene jeg har gitt til elever på ungdom- og videregående skoler handler om konflikt. To personer befinner seg i et rom, den ene vil ut, den andre vil ikke slippe personen ut. Jeg pleier å la elevene komme med forslag til rom der historien kan utspille seg; alt fra klasserom og soverom til romstasjon og flytoalett. Forslagene skriver jeg på tavla. Deretter kan konflikten være både indre og ytre. Den kan foregå på flere ulike plan. Kommer den ene personen seg ut? Hva skjer da? Oppgaven åpner også for å bytte perspektiv, tidsform samt å øve seg på skildring.

Lureriet

Øve på skildring? Jeg begynte jo med å si at elevene ikke primært skulle prestere. Trikset med denne framgangsmåten er at elevene lærer mye om nettopp de formgrepene, sjangrene og skrivemetodene de trenger for å bli gode skribenter, men uten at dette er presenteres som utgangspunktet. Ved blant annet å fokusere på å få elevene i kontakt med sitt eget stoff, skjønne at de kan forme språket, og til sist bruke konflikter for å drive historiene, vil de ha kommet langt i å meste skrivinga. Jeg har rappa flere av oppgavene over fra Gro Dahle og Kjersti Wolds glimrende bok Velkommen til Språket. Den er stappfull av morsomme og lekne oppgaver som vil vekke skriveinteressen til alle elever. Lykke til!

Les også disse blogginnleggene:

“Our Journey” Dataspill gir elevene rike erfaringer, som de kan bruke i møte med skolefagene. Når læreren tar dette på alvor skapes god læring, skriver Odin Nøsen - og viser dette med en reise han tok sammen med sin 5 år gamle sønn.

Den viktige virkelighetsflukten Unge lesere elsker fantasy fordi det gir gjenklang i dem, fordi det er historiene ungdom i dag trenger, skriver forfatter Siri Pettersen.

Nobelprislitteratur og rosablogg i naturfagstimen En dag befant jeg meg plutselig i et VG3 påbygg-klasserom med en stor stabel tekster om Tsjernobyl. På svensk. I naturfagtimen. Hvordan kom jeg på det? Og hvordan gikk det egentlig?

Kommentarer

Ingen kommentarer på denne bloggen ennå

Skriv ny kommentar

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

21.07.2017

21.07.2017

21.07.2017

21.07.2017

21.07.2017

FØLG OSS