Hopp til hovedinnhold
Jente leser i en bok

Lese- og skrivevansker på 1. og 2. årstrinn

Mange elever begynner på skolen og tenker at det er NÅ de skal lære seg å lese og skrive. I løpet av grunnskolen utvikler majoriteten av elevene gode lese- og skriveferdigheter. For noen elever blir begynneropplæringen mer strevsom enn forventet. Andre møter utfordringer senere i skoleløpet.

Lese- og skrivevansker kan komme til uttrykk ulikt og på forskjellige årstrinn. For flesteparten løser det seg, men for noen blir vanskene vedvarende.  Vedvarende vansker med skriftspråk kan være et tegn på dysleksi. De aller fleste lærere har vært, eller vil, komme i kontakt med elever som har utfordringer med lesing og skriving. Kunnskap om lese- og skrivevansker er nødvendig for å kunne tilpasse undervisningen i alle undervisningsfag. Tidlig innsats er nedfelt i Opplæringslova, 1998, § 1-3. og St.meld. nr. 16 (2006-2007,  Meld. St. nr. 18 (2010-2011) og Meld. St. nr. 21 (2016 – 2017) fremhever viktigheten av tidlig innsats i arbeidet med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte.  

Elever som strever med skriftspråket har gjerne behov for en helthetlig tilpasset opplæring. Noen trenger tilpasset opplæring i form av spesialpedagogiske tiltak, mens andre har rett til og behov for spesialundervisning etter Opplæringslova, 1998, § 5-1. I og med at lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter, er det ikke bare lærere i norskfaget og spesialpedagoger som har ansvar for tilretteleggingen for elver som strever med dette. Å kunne fange opp og, følge opp og tilrettelegge for elever med skriftspråklige utfordringer, fordrer både kunnskap og samarbeid.

Denne kompetanseutviklingspakken er rettet mot 1. og 2. årstrinn. Innholdet i øktene tar opp tematikk i tråd med tidlig innsats; å kunne fange opp og følge opp elever som kan få utfordringer med skriftspråket. Øktene går nærmere inn på utfordringer man må være spesielt observant på i begynneropplæringen samt kartlegging, observasjon og tips til eksplisitt undervisning.

 

Sentrale spørsmål:

  • Hva er fonologisk og fonemisk bevissthet?
  • Hva er automatisert og funksjonell bokstavkunnskap?
  • Hvorfor er det viktig å vurdere kvalitet på kartleggingsprøver?
  • Hvilke ferdigheter måler delprøvene på «Kartleggingsprøve lesing,» og hvorfor?
  • Hvordan kan lærere følge opp elever med svake prøveresultater?
  • Hva gjør vi når elever strever med ordlesing?
  • Hva ligger i betegnelsen staveferdigheter?
  • Hvordan forstå elevers tidlige staveforsøk?

 

Slik bruker du pakken