Hopp til hovedinnhold

Høyt presterende elever og elever med stort læringspotensial

Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder også elever med særlige evner og talenter på ulike områder. Disse elevene får i dag ikke alltid nok stimulans og støtte fra læreren. Forskning skiller ofte mellom elever med stort læringspotensial og (skole)flinke elever. Mens flinke elever ofte kan vise til gode skoleresultater, har elever med stort læringspotensial det som skal til for å prestere enda høyere enn de flinke, uten at det er en selvfølge at de gjør det. Språkløyper skiller ikke mellom disse gruppene og bruker derfor i samsvar med Jøsendals-utvalget begrepet "elever med stort læringspotensial" om begge. 

Det norske utdanningssystemet bygger på et ideal om at alle elever har rett på et likeverdig utdanningstilbud basert på tilpasset opplæring, også flinke elever eller elever med stort læringspotensial. I og med at gruppa elever med stort læringspotensial er heterogen, finnes det ikke ett bestemt opplæringstiltak som kan ivareta disse elevene. Som med alle elever må også disse elevene ses som individer med forskjellige forutsetninger og behov. Mens andre europeiske land har utviklet et opplæringstilbud spesielt for høyt presterende elever og elever med stort læringspotensial, har det i Norge vært antatt at elever med stort faglig potensial klarer seg selv uten særlig oppfølging. En mangel på tilpasset opplæring for å stimulere de kognitive evnene til elevene med stort faglig potensial kan resultere i at de presterer lavere og/eller mister motivasjonen til å fullføre utdanningen, med frafall som et mulig resultat. Ettersom vi i Norge mangler bred forskningsbasert kunnskap om elever med stort læringspotensial, høster vi foreløpig av andre lands erfaringer om hva slags tilrettelegging som passer for denne elevgruppen. Flere offentlige rapporter og utredninger har de senere år tatt opp i seg utenlandske skolesystemers erfaringer med å tilpasse opplæringen også til denne elevgruppen. Nedenstående utdrag er hentet fra en forskningsoppsummering fra Kunnskapssenteret for utdanning (2016): Evnerike elever og elever med stort læringspotensial.
Rapporten kan leses på nettsidene til Kunnskapssenteret for utdanning.

Akselerasjon og beriket undervisning er to former for mulig tilpasset opplæring for elever med stort faglig potensial. Akselerasjon kan dreie seg om at elever får ta fag på høyere trinn, og egner seg godt når målet er at elevene skal lære hurtig. Beriket undervisning omfatter flere og mer varierte arbeidsoppgaver, og egner seg når målet er å bruke opplæringen som inspirasjon og intellektuell stimulans. Men det er ikke bare den akademiske eller faglige støtten som er viktig. Høyt presterende elever, eller de med potensial for å prestere høyt, må også få god og relevant lærerstøtte for å bevare sin motivasjon.

Offentlige utredninger og dokumenter, f.eks. «Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial» (NOU 2016:14) og Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen (Meld. St. 21), bruker begrepet «Elever med stort læringspotensial» i stedet for «høyt presterende elever» med begrunnelsen at førstnevnte i større grad får fram mangfoldet i denne elevgruppen, som utgjør 10 til 15 prosent av elevpopulasjonen, inkludert elever med ekstraordinært læringspotensial, som utgjør 2 til 5 prosent av elevpopulasjonen.

Flere utredninger konkluderer med at det er mer å gjøre for disse elevene, både i skolen og innen forskning. Lite forskning er gjort, og lærere etterspør kunnskap om emnet, heter det. Blant forslagene til tiltak er mer varierte undervisningsmetoder, og særlig dybdelæring og berikelse blir trukket fram, noe som samsvarer med blant annet Ludvigsen-utvalgets tidligere konklusjoner. Utvalget introduserer i denne sammenhengen begrepet «fremragende læringsmiljø» som «kjennetegnes ved at skolens ansatte motiverer og stimulerer til læring for alle elever gjennom undervisning av høy kvalitet, tilpasset opplæring og høye ambisjoner for elevenes læring».

Les også Kunnskapssenterets reportasje om Mari Sol, den evnerike 6.klassingen som får tilpasset opplæring i matematikk, og om Gaupen skole som har opprettet en handlingsplan for å ivareta evnerike elever.

Når det gjelder lesing og skriving, kan høyt presterende elevers forhold til tekst ofte kjennetegnes av selvstendighet, presisjon og høy kvalitet i refleksjoner rundt teksters form og innhold. Dessuten har de gode språklige ferdigheter. På nettsidene har Lesesenteret en artikkel hvor det gis praktiske tips om hvordan en kan gi disse elevene tilpasset opplæring: Svært kompetente lesere. Språkløyper tar i tillegg opp tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial, både i forbindelse med mer generelle temaer og i seg selv.