Hopp til hovedinnhold

Bruk av pakken

Her er informasjon om pakken “Engasjement og førforståelse” til deg/dere som skal leda arbeidet i kollegiet. Du vil finne en oversikt over innholdet i pakken og ideer til hvordan arbeidet kan gjennomføres.

Forberedelse:

Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen, har hatt tid til å bli kjent med innholdet og organiseringen på forhånd. Det er viktig at en har satt seg godt inn i refleksjonsoppgavene, men særlig oppdraget til neste samling. I denne pakken er det et oppdrag helt til sist i økt 2.

Målgruppe:

Pakken “Engasjement og førforståelse” er fagovergripende og er rettet mot alle lærere som arbeider på barnetrinnet.

Organisering:

Pakken består av 2 økter som tar for seg ulike sider ved lesing som grunnleggende ferdighet. Hver økt veksler mellom å formidle fagstoff via filmsekvenser og å åpne for arbeid med refleksjonsoppgaver alene, i grupper og i plenum. Vi ser det som svært viktig at den/de som leder arbeidet, setter av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene og oppdraget til neste økt. Det er når egen praksis blir gjenstand for refleksjon at egen praksis kan endre seg. Det vil være nyttig å ha tenkt gjennom inndeling i grupper og gruppestørrelse på forhånd. Vi anbefaler å sette saman faste grupper av lærere som arbeider sammen med gjennomføringen av pakken. Man kan la lærere med felles fag arbeide saman i grupper, eller man kan ta utgangspunkt i trinn eller team.

Økt 1 – Engasjement

Hvordan kan læreren skape økt engasjement for lesing og arbeid med fag? I denne økta lytter vi til hva en gruppe elever ser som viktig i læreren sin planlegging for engasjement, og vi får innsyn i hva forskning trekker fram som sentrale moment.

Økt 2 - Førforståelse

Økta gir en innføring i hvor viktig førlesingsfasen er, og understreker at førlesingsaktivitetene må tilpasses formålet med lesingen. Det blir vist konkrete eksempler på aktiviteter som på ulike måter aktiverer eller bygger forkunnskap.

Utstyr:

Til øktene trengs det framvisningsutstyr med lyd.

Rammer:

Det vil ta ca. 60 minutt å gjennomføre kvar av øktene.

Forankring i Kunnskapsløftet:

Presentasjonen i denne pakken bygger på lesing som grunnleggende ferdighet slik det blir presentert i Kunnskapsløftet (LK06) og i ”Rammeverk for grunnleggende ferdigheter” (udir, 2012).


 

Engasjement for lesing handlar mellom anna om å vere aktiv i møte med tekst, gjere ein innsats, bruke tid på lesinga og ha kunnskap om korleis det kan vere lurt å lese.

Refleksjonsoppgåve:

Lese- og motivasjonsforsker John Guthri peker blant annet på at gode relasjoner og involvering fra lærer virker inn på engasjement og motivasjon, og er en avgjørende faktor for å øke elevenes utbytte av lesingen. Elevene ønsker også at lærerne må ha forventninger til dem, de er interessert i og opptatt av å lære. Forskning viser at å ha sammenheng mellom mål innhold og arbeidsmåter kan skape engasjement og forutsigbarhet og trygge rammer for læring. Læringen blir synlig

Tenk over eit undervisningsopplegg du har planlagt og gjennomført, der du opplevde at elevane var engasjerte:

  • Kva trur du det var som gjorde at elevane var aktive i læringsarbeidet?

 

Manus elevstemmer om engasjement

Introduksjon: Vi vet at engasjement og motivasjon for lesing og læring har stor betydning for læringsutbytte til elevene. Når vi snakker om engasjement er det ofte i betydningen av at noe er gøy og koblet til en ytre form for underholdning. Engasjement for lesing og læring betyr ikke at det alltid skal begeistre, men at eleven er aktiv i egen lese og læreprosess. I klasserommet har vi kanskje møtt den uengasjert leseren, eleven som leser mekanisk uten å kople på bakgrunnskunnskap, ikke vet hvordan han skal lese for å forstå, og snakker lite med andre om det han har lest. Men hva er det egentlig som gir elevene motivasjon og engasjement i lesing og læring, og hva er det som kjennetegner en engasjert lærer? Vi har spurt en gruppe elever på 5.trinn om dette.

  • Og det første elevene ble spurt om var hva skal til for at du skal bli engasjert i læringen?

Det elevene forteller er helt i tråd med det forskningen på feltet sier. Elevene peker på viktige poeng som at læreren må forklare godt og hjelpe til, være snill men også litt streng. Lese- og motivasjonsforsker John Guthri peker blant annet på at gode relasjoner og involvering fra lærer virker inn på engasjement og motivasjon, og er en avgjørende faktor for å øke elevenes utbytte av lesingen. Elevene ønsker også at lærerne må ha forventninger til dem, de er interessert i og opptatt av å lære. Det er tankevekkende at elevene peker på at de gjerne vil ha tilbakemelding på det de mestrer og ikke bare det de kan gjøre bedre. Dette handler om vurderingspraksiser, og hvordan vi på best mulig måte kan fremme læring hos elevene gjennom blant annet tilbakemeldinger på kvalitet og respons underveis i læringsprosessen. Noen elever peker også på at lærerne må like faget, og forklare godt. Elevene snakker egentlig om god planlegging her. Forskning viser at å ha sammenheng mellom mål innhold og arbeidsmåter kan skape engasjement og forutsigbarhet og trygge rammer for læring. Læringen blir synlig. Vi spurte og elevene om hva som skal til for at de skal bli engasjert i undervisningen.

  • Hva kan læreren gjøre for at du skal bli engasjert i undervisningen?

En av elevene sier at hun blir engasjert når arbeidet er litt lett og litt vanskelig. Det eleven sier her er helt i tråd med Vygotskjis nærmeste sone for utvikling (se bilde). Eleven har støtte i den kunnskapen de allerede har, det som er kjent, og er på veg mot sitt mulige utviklingsnivå, det som er ukjent.

 Noen elever blir trigget av vanskelige tema eller komplekse tekster. Å legge til rette for valgfrihet i forhold til hvilke tekster som leses, gi mulighet til lese på ulike måter og velge oppgaver kan gi en følelse av kontroll over læringssituasjonen og engasjere elevene. Andre elever sier at lærerne må vise at de har forventninger og mestringstro til dem. Eleven sier blant annet at læreren kan si «dette går bra, dette kan du lære» og på den måte vise eleven at   læreren har tro på at hun skal klare dette, selv om det kan være vanskelig. Forskning har vist at det er samsvar mellom elevenes egen oppfatninger av forventninger fra læreren og deres egen opplevelse av selvverd og kontroll over egen læringssituasjon. Forventningene læreren møter eleven med, er med på å gjøre dem til det de er. Til slutt spurte vi elevene om de kunne fortelle om en gang de ble engasjert i læringsarbeidet.

 

Fortell om en gang du var engasjert

Disse elevene har lærere som har vært opptatt av å gi elevene praktiske og autentiske erfaringer som kan gi engasjement og motivasjon for læring. Forfatterbesøk kan skape engasjement til å gå inn i og lese tekst. Å samle insekter kan gi relevans til lesingen i forkant og etterkant av erfaringen. Rollespill gir mulighet til selv å delta og skape engasjement til tekstlesing. Å bruke tid på et tema og mulighet til å fullføre arbeid viser seg også å ha innvirkning på engasjement og motivasjon. Noen fremhever og at de blir engasjert når de kan noe om temaet fra før og kan bygge på dette i tilegnelsen av ny kunnskap. Mye av de vi har snakket om nå handler om å bygge førforståelse før en leser. Førforståelse er essensielt for å lære, og det kan du høre mer om i neste økt.

 

Når vi skal lese sammen i klassen om et nytt tema, kan det være fristende å gå rett på teksten, og enten lese den høyt for elevene, eller be dem lese selv. Da blir lesingen av teksten det første vi gjør i møte med noe nytt. Vi tenker kanskje at vi kan starte der for å legge et grunnlag før vi jobber videre med temaet. Men egentlig bør vi snu på det, og heller starte med å bygge noe kunnskap, slik at det de skal lese etterpå faktisk gir mening. I stedet for å «lese først, så snakker vi om det etterpå», så kan vi «snakke eller jobbe litt med temaet først, så gå i dybden ved å lese».

Det finnes mange aktiviteter vi kan bruke for å hente fram, aktivere og bygge kunnskap i forkant av lesing. Men før vi bestemmer hvilke førlesingsaktiviteter vi vil bruke, må vi klargjøre hva som er målet med lesingen, slik at aktiviteten samstemmer/bygger oppunder det som er formålet. Her er leseplanleggeren god å bruke. Den viser målet med lesingen, og hva elevene skal ha lært etter at vi er ferdige med lesingen. Når formålet med lesingen står klart for oss, kan vi bestemme hvilken førlesingsaktivitet som bidrar best til å nå akkurat dét målet.

 

Når vi skal forberede lesing sammen med elevene må vi ta utgangspunkt i hvor mye forkunnskaper de sitter inne med om akkurat det temaet vi skal i gang med. De fleste lærere vet eller i det minste aner hva elevenes interesser og erfaringer er, og hva de kan mye om. Noen elever har kanskje mye kunnskaper (1) om temaet vi skal i gang med, mens andre har lite (2). Det mest vanlige er nok at man i en klasse har noen som kan mye og noen som kan lite (3) – hele spekteret. Det må man ta hensyn til i forkant av lesingen. Vi skal se på noen førlesingsaktiviteter som er tilpasset de ulike variantene, ut fra Doug Buehl sin inndeling, og hans tanker om hva som passer best når man skal i gang med lesing i temaer der elevene har mye forkunnskaper, varierende eller lite forkunnskaper om temaet.

Selv om eksemplene videre i økta er forslag til aktiviteter, er det viktig ha klart for seg at førforståelsen ikke ligger direkte i arbeidet med å f.eks krysse av i et skjema. Læringen skjer i de mentale prosessene som aktiviseres hos elevene i dette arbeidet, og det er de – og ikke skjemaet i seg selv – som er viktige.