Hopp til hovedinnhold
Barn leker og ler
AV Barn leker og ler
06.04.2017

God språkutvikling kan være helt gratis

Du trenger ikke ferdige språkpakker i barnehagen. God språkutvikling kan være helt gratis, skriver Cecilie Dyrkorn Fodstad og Christine B. Østbø Munch ved Dronning Mauds Minne Høgskole.

Cecilie Dyrkorn Fodstad, høyskolelektor i norsk, Dronning Mauds Minne Høgskole
Christine B. Østbø Munch, førsteamanuensis i norsk, Dronning Mauds Minne Høgskole

Innlegget ble først publisert på Første Steg.

Barnehagelærere utsettes for et stort press fra ulike typer aktører om å bruke eller kjøpe ulike program eller pakker som enten retter seg inn mot generell atferdsregulering, eller mot spesifikke sider ved barns utvikling, for eksempel språkutvikling.

Fristende

Som ansatte ved norskseksjonen ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning er vår jobb å bidra til at kommende barnehagelærere har kunnskap om og kjenner til gode arbeidsmåter for å støtte alle barns språkutvikling. At tryggheten på egen fagkunnskap kan rokkes når tilbudene om språkpakker strømmer på, forstår vi veldig godt. I tillegg vet vi også at ferdiglagde opplegg kan være fristende i en altfor travel hverdag.

Én av disse ferdiglagde pakkene er Bravo-leken, etablert av Heidi Aabrekk, som nylig har fått nærmere 700 000 kroner for å utvikle et språklæringsopplegg for flyktninger (Adresseavisen 15. oktober 2016). Bravo-leken har også fått redaksjonell omtale fra andre aviser og i NRK, og Aabrekk har blant annet vunnet årets gründerpris (2014) og blitt kåret til årets gründerkvinne på Vestlandet (2014).

Vi tar det for gitt at det ikke er fagpersoner med innsikt i barns språkutvikling som står bak verken den redaksjonelle reklamen eller prisene som har drysset over konseptet Bravo-leken. Med denne kronikken ønsker vi å vise at ikke alle ferdigopplegg ivaretar et helhetlig perspektiv på barns læring, og at god språkutvikling faktisk kan være helt gratis.

Ikke basis i forskning

Bravo-leken ble først utviklet for barn med spesielle behov, siden mange av disse får for lite språkstimulering. Men ifølge nettsidene til Bravo-leken passer den for alle barn mellom 0 og 12 år, uavhengig av morsmål, alder og språkgrunnlag. Essensen i opplegget, slik vi forstår det ut fra nettsidene, er en mengde aktiviteter og bilder som kobler bokstav (ord?), begrep og fysisk aktivitet, for å stimulere hjernen best mulig – helst hver dag i 12 måneder. I mediebildet framheves Bravo-leken som en vidunderkur for å lære barnehagebarn muntlig og skriftlig språk på ordnivå. Foruten å stimulere språkutviklingen, resulterer den, ifølge deres egne nettsider, også til at behov for spesialpedagogisk hjelp «i barneskolen blir redusert og flere barn lærer å lese allerede før høstferien i 1. klasse».

Dersom dette er sant, er vi enige i at dette er fantastiske forskningsnyheter, men vi kan imidlertid ikke se at disse påstandene er underbygget med forskning. 

Den gode samtalen

Det fins dessverre svært mange som vil selge ferdige pakker til barnehagene, og som samtidig påstår at dette hjelper barn til økt ordforråd og ordforståelse.

Språk er mye mer enn et ord uten kontekst. For å tilegne seg språk må språket brukes i meningsfylte situasjoner i en meningsfull sammenheng.

Barn trenger også stadige repetisjoner for å tilegne seg språket, og 120 ferdige samlingsstunder som konseptet Bravo-leker inkluderer strider mot all vår kunnskap om hva som er god språklæring. Forskere på barns språk fremhever den gode samtalen som den viktigste og beste arenaen for barns språkutvikling (se for eksempel Bae 2011, Gjems 2009, 2011, Palludan 2010), men det krever også at den voksne samtalepartneren har gode dialogferdigheter og innsikt i det barnet ønsker å prate om. Da vil det være muligheter for både god språkstimuli og kunnskapsutvikling. Bilder kan være et godt verktøy for den gode samtalen, men da tenker vi på bilder fra for eksempel turer, forestillinger eller lekesituasjoner barnet selv har opplevd og dermed vært delaktig i.

Bøker best

Det finnes andre og mye bedre måter å jobbe med barns språktilegnelse på enn det Bravo-lekkonseptet kan tilby. Vi mener alle barn, inkludert flyktningbarn, som Bravo-leke nå skal hjelpe, bør tilbys gode leseopplevelser tilpasset deres egen alder, språkforståelse og interesser.

Bøker er en veldokumentert vei til målet om god språkutvikling (for eksempel Broström et al. 2013, Hoel et al. 2011). Hvorfor er det det? Jo, fordi samtaler om tekst og bilde i ei bildebok er språk satt inn i en sammenheng, og det lærer barn språk av. I tillegg gir man barnet tilgang til nærhet, fantasi, ingredienser til lek, analytiske fortrinn, forståelse for tekst og bilde, nysgjerrighet på språk, glede over bøker, likeverdige samtaler om hvilken mening man leser ut av boka, kunnskap og mye mer.

For flyktningbarn kan bøker også føre til at de deler fortellinger fra sitt eget liv, noe som igjen kan påvirke deres mentale helse positivt. Bibliotekansatte er eksperter i å finne fram bøker, og vi vet at barnehager får låne bøkene utover vanlig lånetid.

Repetisjon viktig

Repetisjon er, som nevnt, avgjørende når barn erobrer språket. Det er derfor vesentlig at barnehager får låne noen bøker som de kan ha over tid. NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) har et stort register fortellinger på alle mulige språk og skriftspråk tilgjengelige på sine nettsider. Gratis! Biblioteket kan også bestille bøker fra det flerspråklige biblioteket i Oslo. Gratis!

Vi synes konsepter som Bravo-leker feilinformerer barnehager og flyktningmottak om hva som er de beste tiltakene for barnas språk. Vi ønsker å vise at det fins andre, og etter vårt syn, bedre måter å hjelpe barn i deres språktilegnelse på, slik at ikke asylmottak og barnehager bruker verdifull tid og økonomiske ressurser helt feil.

Les også disse innleggene på Språkløyper-bloggen:

Den viktige leken med bøker - Det bør være like naturlig for barna å leke med bøkene, som det er å leke med Lego. Slik kan barnehagen så et frø av leseglede, skriver Mari Gudim Torp, LESEFRØ-ansvarlig ved Deichmanske bibliotek.

Språkgrupper i barnehagen er en viktig metode for minoritetsspråklige Språkgrupper med fokus på norsk i barnehagen kan ha god effekt på språklæringen hos minoritetsspråklige barn. Og dyktige pedagoger har godt utgangspunkt for å lage språkgrupper med leken i fokus, skriver professor Monica Melby-Lervåg.

Då lesegleda kom svevende på ein sopelime Loen Barnehage vant Leseprisen for sitt arbeid med Pulverheksa. Les korleis barnehagen har brukt dei velkjente bøkene til å legge til rette for eit godt språkmiljø i barnehagen.

 

Kommentarer

  • Oppklaringer av faktafeil i debattinnlegget
    Tilsvar på Cecilie Dyrkorn Fodstad og Christine B. Østbø Munch sin artikkel «Språkpakker er ingen gavepakker» publisert i Første Steg 01/2017 I debattinnlegget blir flere forhold tatt for gitt. Dette resulterer i faktafeil som ikke kan stå ukommentert. Derfor forklarer jeg her hva Intempo gjør og bakgrunnen for dette arbeidet. Språkpakkene er gavepakker I prosjektet ”Språksatsing for flyktningbarn”, som Cecilie Dyrkorn Fodstad og Christine B. Østbø Munch henviser til, er språkpakkene nettopp gavepakker. Egmont Fonden har gitt økonomisk støtte til 40 barnehageavdelinger slik at de kan jobbe systematisk med språkstimulering gjennom bruk av Bravo-leken. Materiellet og kompetansen har Intempo utviklet gjennom åtte år i tett samarbeid med barnehager over hele landet, og mottas gratis i dette prosjektet. Språkstimulering kan være gratis, men det finnes ingen rask løsning. Forskning viser at det er summen av et barns erfaringer som avgjør barnets kompetanse senere. Det krever at barnet omgis av språk gjennom dagen. Tradisjonell pedagogikk med blant annet bøker, hverdagsvokabular og frilek med andre barn viser seg å være tilstrekkelig språkstimulering for 80 % av norske barn og inntil 50 % av barna med flerspråklig bakgrunn. Noen barn trenger mer enn dette for å utvikle språk nok til å delta i leken. Derfor er det fremtidsrettet og la ettåringene få erfaring med språk både gjennom samtaler om sanseopplevelser, bilder, ord, bokstaver og lyder i tillegg til tradisjonell pedagogikk. Det er de svakeste barna som lider mest av at vi “gjør som vi alltid har gjort”. Når de begynner i barnehagen som ettåringer vet vi ikke hvem de er, før de som språksvake toåringer strever i leken med andre barn. Derfor velger mange barnehagelærere bevisst Bravo-leken som verktøy, fordi det er et lite tidkrevende og systematisk supplement til alt det andre de ellers gjør. Det handler om å bidra til å bygge den arkitekturen i barnas hjerner som er nødvendig for å mestre alle grunnleggende ferdigheter om få år, og denne kunnskapen har basis i forskning. Basis i forskning Forskning viser at det er frem til treårsalderen de fleste koblinger og nettverk i hjernen finner sted, og læringspotensialet er størst. Jo flere nettverk som stimuleres tidlig i livet, jo lettere blir læring senere. Forskning viser at jo flere sanseinntrykk barna har fått som små, jo bedre utviklet er områdene i hjernen 20 år etter. Særlig for språk, tenking, det og huske og lære, også kalt kognisjon. Intempo arbeider for et skifte fra hundre år gamle modningsteorier til dynamisk systemteori, slik at at barna får tilbud om et helhetlig læringsmiljø, basert på sanseopplevelser, allerede fra første leveår. Professor i nevropsykologi ved NTNU, Audrey van der Meer, anbefaler på bakgrunn av slike studier ekstra tidlig innsats, før symptomer på lese-, skrivevansker eller atferdsvansker oppstår. I følge van der Meer vil ekstra mange sanseopplevelser, før barnet fyller to år, kunne gi bedre læringsutbytte senere. Forskning viser også at helhetlige og høyintensive tiltak fra første leveår gir bedre effekt. Derfor arbeider Intempo for å bedre samarbeidet mellom helsestasjon, foreldre og barnehager i løpet av barnas første 1000 dager gjennom Se hele meg-prosjekt over hele landet. Intempo samler pedagogisk og nevropsykologisk forskning på områdene språk, fysisk aktivitet, trygghet og kosthold. I utviklingen av vårt verktøy forsøker vi å tilfredsstille så mange som mulig av funnene. Når det gjelder språk, anbefaler vi derfor at barna får oppleve et stort omfang av repeterte sanseinntrykk, fordi danning av flere synapser gjør læring lettere senere. Med utgangspunkt i Rammeplanen for barnehagen har vi valgt ut et stort omfang av begreper (både skriftlig og muntlig) for å øke ordforråd, forståelse og språklig bevissthet, for dette er noe forskningen viser må stimuleres for gode lese og skriveferdigheter senere. Bravo-leken utgjør en liten, men høyintensiv del av det helhetlige læringsmiljøet i barnehagen, fordi begrepene utdypes med bøker, aktiviteter og samtaler for å sikre språket i kontekst gjennom dagen. Når verktøyet brukes sammen med kloke og varme voksne, i aktive samlingsstunder med motoriske utfordringer underveis, viser erfaringene våre så langt at dette gir bedre lese- og skriveferdigheter på lang sikt. Vi er pådrivere for mer forskning på dette området, for vi ønsker mer pedagogisk praksis med utgangspunkt i barns hjerneutvikling. Intempo er en sosial entreprenør som ikke er profittdrevet og i teamet har vi en helsesøster, ergoterapeut, pedagog og meg selv med en mastergrad i spesialpedagogikk. Vi brenner for at alle barn skal få den beste starten vi kan gi dem, og deltar gjerne i en informert, tverrfaglig fagdebatt. Heidi Aabrekk, spesialpedagog og sosial entreprenør For å lese hvordan det går med prosjektet omtalt i artikkelen kan du lese mer her! bravoleken.no/spraaksatsing-flyktningbarn-godt-gang/ Nytt om hjernen fra NTNU kan du lese om her! http://gemini.no/2016/11/la-babyer-bryne-gir-hjerneboost/ Les gjerne den danske oppsummeringen av behovet for tidlig innsats allerede fra første leveår her! http://www.egmontfonden.dk/Presse/Nyheder/Livemagasin-Hvordan-bryder-vi-den-negative-sociale-arv-tidligt--og-sammen/ Andre kilder/referanser kan oppgis, kontakt heidi@intempo.no

Skriv ny kommentar

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

24.11.2017

24.11.2017

24.11.2017

24.11.2017

24.11.2017

FØLG OSS