Hopp til hovedinnhold
Caroline Solem, Dysleksi Norge
AV Caroline Solem, Dysleksi Norge
01.03.2017

Hvorfor er hjelpemidler viktig?

Hjelpemidler for elever med vansker gir selvstendighet, mestring og motivasjon. Å ikke la elevene bruke disse er rett og slett sløsing med potensielle talenter, skriver generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.

Av Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.

Vi leser og skriver hele tiden. Ikke bare i skolen og på jobb. For å få hjelp, enten det er fra et offentlig kontor eller en kundeservice, må spørsmålet stilles skriftlig, og det skriftlige svaret må tolkes. Til og med vennskap pleies skriftlig, i sosiale medier.

Opptil 10% av befolkningen har dysleksi eller spesifikke språkvansker. Gode tidlige tiltak, som baserer seg på en solid utredning av elevens behov, kan hjelpe elever med spesifikke vansker til å få bedre ferdigheter, og forhåpentligvis redusere omfanget av problemene deres. Det er viktig å jakte på disse gode tiltakene og det er veldig bra at initiativer som f.eks. Språkløyper bidrar til mer kunnskap i skolene.

Vedvarende vansker

Men det er også viktig å akseptere at vansker som dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker er vedvarende. Hvis vi ikke aksepterer det, frarøver vi elevene muligheter  –  som for eksempel datahjelpemidler kan gi dem.

Utviklingen av datahjelpemidler gir dem dette gjelder en sjanse til å henge med i et stadig mer skriftlig samfunn. Det finnes datahjelpemidler som retter stavefeil etter dialekten du snakker, gjør tekst til tale eller tale til tekst, og oversetter mellom språk. Utviklingen har virkelig vært helt enorm de siste 10 årene.


Digitale hjelpemidler er nødvendige for elever med dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker.

To tanker i hodet

Samtidig som at disse elevene må få en god begynneropplæring i lesing, skriving og regning som er tilpasset deres vansker, må de også få lov til å kompensere for en vanske de aldri vil bli helt kvitt. Det er absolutt ingen god grunn til at elever med slike vansker skal bli hengende etter i fag de har evner og interesse for, på grunn av vansker som forholdsvis enkelt kan kompenseres med digitale verktøy.

Som et av våre medlemmer brøt ut i ren frustrasjon da han ble trukket i karakter i gym, et fag han likte godt og var god i: ”Skriftlig gym er som muntlig lukeparkering!”.

For det krever ikke mye fantasi å forstå hvor demotiverende det er for en elev som både er flink og interessert i et fag som historie, at lese- og skriveferdighetene igjen skal sette begrensninger. Det burde være ganske opplagt at denne eleven får bruke lydbøker eller digitale lærebøker, og i tillegg skriveprogrammer. Datahjelpemidler gir selvstendighet, mestring og motivasjon. Å ikke la dem bruke disse er rett og slett sløsing med potensielle talenter.

Hva er datahjelpemidler?

De mest opplagte hjelpemidlene for elever med lese- og skrivevansker er skriveprogrammer og talesyntese, lydbøker eller digitale lærebøker. Utviklingen på talegjenkjenning, det vil si programmer som gjør tale til tekst, er også i anmarsj. Slike programmer vil kanskje revolusjonere hverdagen for de med store skrivevansker når de skal ta fatt på store skriveoppgaver i videregående skole eller bacheloroppgaver i høyere utdanning.

Ulike skannerløsninger kan gjøre all trykket tekst digital. Ved å benytte en talesyntese blir teksten tilgjengelig for alle med lesevansker. Det finnes PC-mus som også skanner, et stort antall ordinære skannere, og etterhvert helt brukbare skannerfunksjoner gjennom ulike app’er til smarttelefon og nettbrett.

For elever med dyskalkuli har dessverre ikke teknologien kommet like langt. Kalkulator er i grunn det eneste konkrete hjelpemiddelet. Men elevene vil også ha nytte av regelbøker, og tilpassete prøver.

For elever med spesifikke språkvansker er visuell støtte til god hjelp. Noen har også nytte av tegn til tale. Forøvrig vil de fleste med spesifikke språkvansker også ha behov for lese- og skrivestøtte, og derfor de samme hjelpemidlene som elever med dysleksi bruker.

Kritisk punkt

Et kritisk punkt er opplæring og faktisk bruk. Tilgangen til disse programmene gir muligheter, men mirakler skjer ikke av seg selv. Skolene må sørge for at elevene får god opplæring, og ikke minst at programmene faktisk tas i bruk. Det er viktig at hele skolen og alle dens lærere forstår elevens behov for hjelpemidler. Programmene skal ikke bare brukes i språkfag, de skal brukes i alle fag. Da må selvfølgelig alle lærere ha riktig kunnskap til å følge opp elevene.

Tidlig utredning – tidlig tilgang til datahjelpemidler – tidlig innsats

Det er ingen som er imot tidlig innsats. Problemet er vel snarere å fylle de to kraftfulle ordene med innhold, og at vi alle legger litt ulike ting i hva det skal være. For Dysleksi Norge er det opplagt at elever med dysleksi, dyskalkuli og SSV må utredes tidlig. Først da kan vi vite hva som er gode tiltak for den enkelte, og først da kan vi slå fast at det er forsvarlig å kompensere gjennom datahjelpemidler og andre former for tilrettelegging.

For når vi først vet at en elev har en spesifikk vanske som vil være med dem for alltid, er det vår plikt å gi dem så gode sjanser som mulig til å henge med i en teoretisk skolehverdag.

”For ramme alvor vil jeg kalle det en pedagogisk forbrytelse å la barn gå ut av skolen med helt unødvendige lærevansker på områder som er så avgjørende for en naturlig sosial og yrkesmessig samfunnsfunksjon som det å kunne lese og skrive”, sa Professor Hans Jørgen Gjessing ved Universitetet i Bergen til Dysleksi Norges medlemsblad i 1978.

I dag, nesten 40 år senere, er den teknologiske utviklingen kommet langt. Datahjelpemidler kan være en døråpner for deltagelse sosialt, på skolen og i arbeidslivet. Løsningen er følgelig like enkel: Bruk dem!

Les også disse blogginnleggene fra Dysleksi Norge:

Ta elevene på alvor En vanske eller en utfordring skal ikke sette en stopper for eller begrense elevenes karrieremuligheter og framtidsplaner. Men for at elevene skal få maks ut av skolen, må en diagnose komme på plass tidlig, og tilrettelagt undervisning og spesialundervisning må bli bedre.

Når matte blir vanskelig Opptil 10 prosent av norske elever kan ha vansker i matematikkfaget på grunn av dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker. Hvordan kan man hjelpe dem?

Se meg, forstå meg, hjelp meg! En hyllest til lærere – og noen alvorstunge ord om hva vi som har spesifikke vansker krever av deg. Av generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

20.07.2017

20.07.2017

19.07.2017

19.07.2017

19.07.2017

FØLG OSS