Hopp til hovedinnhold
Hilde Slåtto (Foto: Kristin Strøm)
AV Hilde Slåtto (Foto: Kristin Strøm)
22.02.2017

Sakprosa på stedet hvil

Unge lesere vil ha sakprosatekster som får dem til å tenke, som engasjerer, og som handler om aktuelle tema. Men i en tid der sakprosa for voksne er i rivende utvikling, står sakprosaen som er skrevet for ungdom på stedet hvil, skriver Hilde Slåtto i Foreningen !les.

Hilde Slåtto jobber i Foreningen !les.

Siden 2012 har antall sakprosautgivelser skrevet for ungdom hatt en drastisk nedgang. Forlagene satser ikke like mye på denne målgruppen, og det har kommet ut svært få sakprosatitler for ungdom de siste fire årene.

Dette er ikke fordi ungdom ikke vil ha sakprosa. Etter fem år med sakprosamagasinet Faktafyk, vet vi at ungdom ønsker å lese om saker de oppfatter som viktige. I tilbakemeldingene vi får fra lærere, bibliotekarer og ikke minst fra ungdommen selv, er de tydelige på at norske elever vil lese om alvorlige temaer som krig, asylpolitikk og klima.


Ungdom ønsker å lese sakprosa, men tilbudet av sakprosalitteratur for yngre lesere står på stedet hvil, skriver bloggforfatteren.

Behov for å bli tatt på alvor

Ungdom liker å bli utfordret, de vil lese tekster som får dem til å oppdage noe nytt eller tenke om en sak på nye måter. De vil lese tekster som vekker engasjement, og som skaper diskusjon. Det kommer også tydelig fram av tilbakemeldingene at de ønsker seg mer utenriksstoff. De er opptatt av og vil vite mer om hva som foregår i verden, både i og utenfor Norge og Europa.

Som andre vil ungdom bli tatt på alvor som lesere. De er vant til tilpasning gjennom læreboka og vil ha avveksling fra den. De liker ikke når de opplever at forfatteren forenkler, overforklarer og nærmest forutsetter at de verken har kunnskap om eller interesse for temaet på forhånd.


Unge lesere ønsker engasjerende tekster, og er særlig interesserte i utenriksstoff.

Personlige fortellinger

Det er helt tydelig at de tekstene som har et fortellende «jeg», altså en personlig vinkling på et større tema, er en type tekst som engasjerer. Her er en tilbakemelding fra en elev på en artikkel fra Faktafyk 2016 som beskriver engasjementet vi opplever fra ungdommer. Batouls historie av Bjørn Heger handlet om 14 år gamle Batouls flukt fra Damaskus til Rjukan. En av leserne, en ung gutt, skriver:

Historien er egentlig ganske forferdelig, men det er den historien som har ligget mest i tankene mine. Kanskje det er fordi den er så aktuell akkurat nå, eller fordi hun er nesten like gammel som meg. Samtidig har hun en helt annen historie enn det jeg har. Det gjorde inntrykk å høre hvordan hun sitter i livsfare, og jeg vet ikke helt hvordan det ender. Fra nyhetene siste tiden, vet jeg at det er mange som har historier som likner Batouls, der også små barn dør. Alle legger ut på en usikker reise. De vet ikke om andre valg. De ønsker et trygt liv. De flykter fra alt de har, til det ukjente i håp om å leve et bedre liv.

Historien gjør at jeg tenker på hvor trygt og godt jeg har det i Norge. Det er ingen selvfølge å ha det sånn. Det er klart vi må hjelpe.


Når ungdom får lese sakprosa, utvikler de leseferdighetene sine, og de får mulighet til å medvirke og orientere seg i samfunnet.

Faktafyk – en inngangsport i fare

Faktafyk kommer ut en gang i året, og er et gratis sakprosamagasin for elever i ungdomsskolen. Magasinet inneholder bokutdrag av aktuelle sakprosautgivelser for ungdom og voksne, og artikler som er skreddersydd for unge lesere. Artiklene er skrevet av skribenter, ungdom, forfattere og forskere.

Faktafyk har et bredt spekter av temaer, både tunge og lette, i flere sjangre. I årets Faktafyk kan en for eksempel fordype seg i tre bokutdrag som på hvert sitt vis omhandler terror og en dybdeartikkel om temaet. En så kompleks sak som for eksempel terror og ekstremisme har alltid flere sider. Ved å presentere en sak fra forskjellige vinkler får ungdom muligheten til å danne seg sin egen mening, ved å fordype seg, ytre og engasjere seg.

For svært mange elever er Faktafyk en viktig inngangsport til sakprosa. Ved å gi ungdom anledningen til å bli erfarne lesere av sakprosa utvikler de ikke bare sine leseferdigheter, de får også en unik mulighet til å medvirke og orientere seg i samfunnet.

Magasinet kom ut første gang i desember 2012 med et opplag på 125 000 i forbindelse med Nasjonal lesestrategi 2010-2014, med bakgrunn i et ønske om å gi ungdom i alderen 13-16 år et bedre sakprosatilbud. Grunnet kutt i støtten de siste to årene har imidlertid opplagstallene til Faktafyk hatt en drastisk nedgang – fra 125 000 til 70 000 i 2016, og 30 000 i 2017. De to siste numrene har vært mulig å gjennomføre med økonomisk støtte fra Fritt Ord og NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening)

Vi håper og tror at det offentlige kommer på banen i 2017 og ser verdien av at Faktafyk fortsatt skal nå mange unge lesere.

Se nettutgaven her: www.faktafyk.no

Om Faktafyk:

• Gratis sakprosamagasin som sendes til ungdomsskoler over hele landet.

• Utgitt for første gang i desember 2012, nummer to i 2014 og nummer tre i 2015, i et opplag på 125 000. Nummer fire i 2016 i opplag på 70 000, nummer fem i 2017 i opplag på 30 000.

• Skal gjøre unge lesere nysgjerrige på sakprosa.

• Inneholder utelukkende tekster fra sakprosasjangeren, tekster som er skrevet spesielt for magasinet og utdrag fra fagutgivelser for ungdom og voksne.

• Til papirutgaven hører også en omfattende lærerveiledning og et e-magasin med utvidede versjoner av tekstene, bonusartikler, lenker til aktuelt bakgrunnsstoff, lydinnspillinger av bokutdrag, musikk- og filmsnutter.

 

Les også disse blogginnleggene:

Den viktige virkelighetsflukten Unge lesere elsker fantasy fordi det gir gjenklang i dem, fordi det er historiene ungdom i dag trenger, skriver forfatter Siri Pettersen.

“Our Journey” Dataspill gir elevene rike erfaringer, som de kan bruke i møte med skolefagene. Når læreren tar dette på alvor skapes god læring, skriver Odin Nøsen - og viser dette med en reise han tok sammen med sin 5 år gamle sønn.

Når lærebøkene fremmer fordommer Bilder i lærebøkene for engelskfaget er med på å understøtte fordommer mot urbefolkning og minoriteter, viser en fersk studie. Men dette kan også åpne for å utvikle elevenes kritiske visuelle kompetanse, skriver førsteamanuensis Jena Habegger-Conti og masterstudent Cecilie Waallann Brown ved UiS.

Les alle innleggene i Språkløyper-bloggen.

 

 

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

20.07.2017

20.07.2017

19.07.2017

19.07.2017

19.07.2017

FØLG OSS