Hopp til hovedinnhold
Banner med teksten AKTUELT
Språkløyper
AV Språkløyper
27.01.2017

Forskningsprosjekt skal se på leseferdighetene til minoritetsspråklige elever i barneskolen

Doktorgradsstipendiat Olaug Strand ved Lesesenteret forsker på leseferdighetene til elever med migrasjonsbakgrunn, og hvorfor de presterer svakere enn majoritetselevene i PIRLS-undersøkelsene.

Trenden fra foregående PIRLS-runder har vist et gjennomsnittlig lavere resultat for minoritetsspråklige elever, sammenlignet med majoritetselevene.

Et forskningsprosjekt ved Lesesenteret ser nå nærmere på denne trenden, og på noen av mekanismene som kan være med på å forklare prestasjonsforskjellene.

Doktorgradsstipendiat Olaug Strand ved Lesesenteret jobber med ph.d-prosjektet som for tiden har arbeidstittelen «Leseferdigheter til elever på 4. og 5. trinn med fokus på minoritetselever - I hvilken grad er det grunn til bekymring?»

Doktorgradsstipendiat Olaug Strand ved Lesesenteret

 

- Hva er utgangspunktet for denne studien?

- PIRLS (Progress in Reading Literacy Study) er en internasjonal leseundersøkelse i regi av IEA (The International Association for Reading Literacy Study), hvor Utdanningsdirektoratet har det formelle ansvaret i Norge og Lesesenteret er ansvarlig for gjennomføring og rapportering. PIRLS måler leseferdigheter hos barn på 4. og 5. trinn. I PIRLS-sammenheng fokuseres det på forståelsesaspektet av lesing, og at vi hovedsakelig leser av to grunner; for å lære og å innhente informasjon, og for vår fornøyelses skyld.

- Dette er også en trendundersøkelse som gjennomføres hvert femte år. Siste gang var i 2016, og da deltok hele 52 land. Nytt med 2016-undersøkelsen er at den også gjennomføres elektronisk; ePIRLS på 5. trinn. I 2016 hadde vi fulle utvalg på begge trinn, noe som utgjorde totalt 8600 elever hentet fra 160 skoler fra hele landet og 430 skoleklasser. I tillegg til selve resultatene fra undersøkelsen, får vi informasjon fra spørreskjemaer som går ut til skoleledelsen ved rektor, norsklærerne, foresatte og elevene. Dette gjør at vi får et ganske godt helhetlig bilde av elevens lesesituasjon, svarer Strand.

Ph.d-prosjektet har for tiden arbeidstittelen «Leseferdigheter til elever på 4. og 5. trinn med fokus på minoritetselever - I hvilken grad er det grunn til bekymring?» (Foto: Gettyimages)

 

- Hva kan du si om prosjektets relevans?

- Prosjektet har stor samfunnsmessig relevans. For at betydelige deler av innvandrerbefolkningen ikke skal bli stående på utsiden av det norske samfunnet, er det viktig å ha kunnskap om hvordan minoritetselever klarer seg på skolen, og hvordan skoletilbudet kan optimaliseres. Det er forskningsmessig belegg for å hevde at minoritetsspråkliges mestring av majoritetsspråket, i denne sammenheng norsk, har betydning for hvor godt den enkelte fungerer på essensielle livsarenaer som utdanning, arbeid, helse og i sosiale sammenhenger. I hvilken grad skolesystemet håndterer immigrasjon, har stor innvirkning på økonomiske og sosiale samfunnsforhold. Siden 1991 er det i Norge dokumentert forskjeller i prestasjonsnivået i leseferdigheter mellom minoritets- og majoritetselever gjennom de store internasjonale undersøkelsene.

- Denne trenden er vist i undersøkelser som RLS (Reading Literacy Study) 1991, PISA (Programme for International Student Assessment) 2000-2015 og i PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) 2001-2011. Denne trenden representerer utdanningspolitiske utfordringer i Norge og også i andre land som rapporterer om prestasjonsforskjeller mellom de to gruppene. De store internasjonale undersøkelsene er viktige som indikatorer for å si noe om ferdighetsnivået til elevene og dataene er internasjonalt sammenlignbare. PIRLS har en sentral plass blant de internasjonale undersøkelsene, særlig fordi den fungerer som en målindikator så tidlig i skoleløpet, da mulighetene for justeringer i den videre opplæringen er gode. Forskning på feltet som kan føre til positive endringer i opplæringen kan gi bedre skoleprestasjoner og personlig vinning for det enkelte barn, og flere barn som klarer seg godt gjennom skolen vil igjen gi økt samfunnsgevinst.

 

- Hvordan går du fram i prosjektet?

- Jeg startet i stipendiatstillingen i januar 2016, og læringskurven siden den gang vil jeg beskrive som bratt. Prosjektets arbeidstittel er, for tiden, «Leseferdigheter til elever på 4. og 5. trinn med fokus på minoritetselever - I hvilken grad er det grunn til bekymring?» I denne sammenheng defineres elever med andre språk enn et skandinavisk som minoritetselever.

- Jeg skriver artikkelbasert, noe som betyr at avhandlingen struktureres i tre eller fire artikler som enkeltvis innebærer et fullstendig studium, men som skal ha en forbindelse med hverandre og utgjøre en helhet som bindes sammen av en rammetekst vi kaller for «kappen». I min forskning vil de enkelte studiene være knyttet til problemstillinger som hver for seg belyser det overordnede tema fra ulike vinkler, og som alle bidrar til å synliggjøre mekanismene som kan være med på å forklare prestasjonsforskjeller. Prosjektet har en tidsramme på fire år, og skal etter planen ferdigstilles i slutten av 2019.

 

- Hvilke faktorer ser du på som interessante i fortsettelsen?

- Jeg har et personlig engasjement når det gjelder hvordan skolesystemet ivaretar minoritetselevene. I over ti år har jeg jobbet med norskopplæring for innvandrere i alle aldre og på mange nivå. Derfor var nettopp et slikt prosjekt som dette særlig motiverende for meg å ta fatt på. Minoritetselever er en samlebetegnelse, men det er viktig å merke seg at denne gruppen er svært heterogen både med tanke på forkunnskaper, progresjon, bakgrunn, sosioøkonomiske forhold, og motivasjon. Mangfoldet er stort, men et fellesmål er at alle skal lære seg norsk på et nivå som gjør at de kan fungere etter ønske og evne i livet.

- Norske klasserom har også forandret seg betraktelig bare i løpet av de siste 15-20 årene. Klasserommene i dag er mer preget av mangfold og representert av all verdens språk, kulturer og religioner. Dette er en virkelighet praksisfeltet, skolemyndigheter og forskere må ta på alvor. Jeg tror at det ligger store utfordringer og forventninger knyttet til å gi disse elevene et fullverdig opplæringstilbud, for det må være et felles politisk mål å redusere prestasjonsforskjellene så godt det lar seg gjøre. I dette feltet vil det lenge være behov for ny og mer kunnskap.

Les også:

Minoritetsspråklige er en egen målgruppe i Språkløyper