Hopp til hovedinnhold
Banner med teksten AKTUELT
Leif Tore Sædberg
AV Leif Tore Sædberg
04.01.2017

Språkkommunen Nærøy har fått flere aha-opplevelser og ny bevissthet

- Vi har lært veldig mye, både om oss selv og hvordan vi kan arbeide systematisk over tid, sier oppvekst- og kultursjef Kirsti Sandnes Fjær.

27 kommuner og fylkeskommuner ble i fjor vår valgt ut til å bli språkkommuner, som en del av Språkløyper-strategien.

Nærøy kommune ligger i Namdalen i Nord-Trøndelag, og har drøyt 5000 innbyggere. Som den eneste i Nord-Trøndelag ble de i fjor språkkommune.

 

- Hvorfor ønsket Nærøy kommune dette?

- Nærøy ønsket å bli en språkkommune fordi den nasjonale satsingen og målsetningene i den stemmer godt overens med de målene vi har for oppvekstavdelingen i kommunen. Vi har hatt fokus på lesing i noen år, men har manglet systematikk i satsingen vår, og noe kompetanse. Å bli en språkkommune forplikter alle som arbeider med barn i Nærøy til å fokusere på språk, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet fra 0 til 16 år. Aldri tidligere har vi deltatt i prosjekt som ivaretar dette aldersspennet, samtidig som det også har fokus på at private aktører innenfor barnehageområdet skal være med, svarer Kirsti Sandnes Fjær, oppvekst- og kultursjef i Nærøy kommune.
 

 

- Hva er erfaringene deres så langt?

- Vi er nå i første rekke på forankring-, planleggings- og koordineringsstadiet. Vi har erfart at med så mange enheter vi har i kommunen, så må vi bruke tid på å få med alle, og sikre at alle er kjent med både ståsted, og hvilke forpliktelser og muligheter som ligger i prosjektet.  Vi har sett at vi har mange ansatte med god kompetanse om god lese- og skriveopplæring i skolene, at barnehagen også gjør mye godt språkarbeid som skolene ikke er kjent med. Samtidig opplever vi at vi gjennom prosjektet vil få en mulighet til å systematisere kompetansen og arbeid med barn og unge i kommunen på en mye bedre måte og utvikle et felles språk om arbeid med grunnleggende ferdigheter på tvers av hovedtrinn og mellom enheter. Vi har arbeidet mye med strategien og det har gitt oss en helt ny bevissthet om hva vi vil og hvordan vi må samordne oss. Vi fikk en del aha-opplevelser angående guttenes motivasjon for skole og resultatene de har på nasjonale prøver og gjennomsnittlig grunnskolepoeng i forhold til jentene. Barnehageansatte fikk en helt annen bevissthet i forhold til hvordan de arbeider med guttene kontra jentene i barnehagen, og alle føler stor motivasjon for i større grad utjevne forskjellene mellom gutter og jenter.
 

- Hva ønsker kommunen å få ut av satsingen – både for barnehagelærere/lærere og elever?

- Vi har flere mål. Vi ønsker å få på plass en systematikk i det språkarbeidet som skjer i barnehagen. Vi vil øke kompetansen hos personalet - i barnehagen om hvordan en driver språkarbeid på ulike alderstrinn, i skolen om hva som kjennetegner god skrive- og leseopplæring. Vi har også satt oss som mål å etablere en systematisk delingskultur gjennom nettverk og lærende møter, og at ledere skal bli trygge på å lede møter i personalet der erfaringsdeling blir satt i fokus. Vi har lagt en plan for våren, og så skal vi evaluere etter det. Vi har egentlig planer tre-fire år framover, men er redde for å starte med for mye.
 

- Hvordan er språkkommune-arbeidet organisert hos dere?

- Vi har ansatt tre ressurslærere fra hvert hovedtrinn (barnehage, barneskole og ungdomsskole) og de utgjør sammen med en rektor, en barnehagestyrer og oppvekstsjefen det vi til nå har kalt arbeidsgruppen. Fra nyttår blir dette styringsgruppen. Vi har også hatt utvidede møter der private barnehager og lederne i kommunen har deltatt. I tillegg har vi også hatt større samarbeidsmøter der samarbeidspartnere som bibliotek, PPT, FAU og politikere har deltatt. I gjennomføringen av Språkløyper på enhetene vil ressurslærerne gjennomføre minimum ett besøk på hver enhet etter en plan, for å følge opp og motivere for arbeidet. Hver enhet har også fått tildelt en ressurslærer som blir deres kontaktperson og som de kan henvende seg til for råd, støtte og veiledning. Oppvekstsjefen leder styringsgruppen. Oppvekstsjef og pedagogisk konsulent har også ledelsesoppgaver i forhold til de nettverkene vi har i kommunen fra før.
 

- Hvordan har de ansatte – i skoler og barnehager – respondert på satsingen?

- De har stort sett respondert positivt. Ansatte er kjent med hvordan våre elever presterer når de blir målt i de grunnleggende ferdighetene og de aller fleste er motiverte for å kunne bidra til endringer. Vi har valgt å starte med skriving i skolene, ettersom vi har arbeidet med kompetanseheving knyttet til leseopplæring i noen år. Vi tror at det motiverer de ansatte, samtidig som vi vet at arbeidet med lesing må videreføres og vi må holde fokus på det også.

 

- Hva har språkkommuner-deltakelsen å si for arbeidet med Språkløyper?

- Deltakelsen både motiverer og forplikter oss. I tillegg tydeliggjør den en satsing i kommunen, der vi faktisk må prioritere noe arbeid fremfor noe annet. Det er mange ting som krever vårt fokus i dag, men deltakelsen har både gitt oss lov til å prioritere, samtidig som det forventes at vi skal gjøre det. Vi opplever at Språkløyper blir verktøyet vårt i utviklingen av kompetanse hos alle ansatte på enhetene, ikke bare noen få. Vi har laget en tiltaksplan som viser hvilke språkpakker vi skal arbeide med. I tillegg er det knyttet arbeidsoppdrag til pakkene, noe som krever at skoleledelsen og de ansatte setter av tid til å gjennomføre, evaluere og presentere det de har prøvd, lært og erfart for hverandre.

 

- Hva er planene videre?

- Vi skal evaluere til våren og har både kortsiktige og langsiktige mål. Planen er at vi ikke slipper dette fokusområdet og denne arbeidsformen før vi har innarbeidet en endring som barn og elever får erfare i møtet med våre ansatte.
 

- Hvorfor vil du oppfordre andre til å bli språkkommune?

- Vi har til nå lært veldig mye, både om oss selv og hvordan vi kan arbeide systematisk over tid. Vi har også blitt mange flere som drar i samme retning - både ansatte i barnehage og skole, foreldre, bibliotek og PPT er aktivt inn i arbeidet. Deltakelse i prosjektet gir en mulighet til å sette av tid til å prioritere arbeid med språk, lesing og skriving, og det medfølger noen ressurser som kan benyttes til å frikjøpt personer til å samarbeide om mål og støtte ansatte og enhetene i utviklingsarbeid. Vi har også søkt om midler til å kjøpe inn konkretiseringsmateriell i barnehagen, og vi benytter dette til å sikre at alle barnehagene har læringsmateriell som vektlegges i arbeidet med språk. Vi har også hatt mye artig sammen, og vi oppdager gjennom systematiske delingsprosesser at vi har veldig mange ressurspersoner i kommunen, forteller oppvekst- og kultursjefen i Nærøy kommune.

 

Les òg:

Desse blei språkkommunar i fjor

Finn ut meir om Språkløyper og språkkommunar

Vanlege spørsmål og svar om Språkløyper