Hopp til hovedinnhold
Marianne Kufaas Sæterhaug
AV Marianne Kufaas Sæterhaug
14.12.2016

Ta elevene på alvor

En vanske eller en utfordring skal ikke sette en stopper for eller begrense elevenes karrieremuligheter og framtidsplaner. Men for at elevene skal få maks ut av skolen, må en diagnose komme på plass tidlig, og tilrettelagt undervisning og spesialundervisning må bli bedre.

Marianne Kufaas Sæterhaug er leder i Dysleksi Ungdom

Det er viktig at elever med lærevansker får en diagnose så tidlig som mulig. Jo lengre det går før man blir utredet, jo lavere kan selvfølelsen og troen på en selv bli. Det er lett å sammenligne seg med andre i klassen, og følelsen av å ikke få til noe, selv om man prøver hardt og gjør sitt beste, er nedslående.

Å få en diagnose som enten sier dysleksi, språkvansker eller dyskalkuli kan oppleves veldig ulikt fra person til person. For mange er det en lettelse. De får et svar på hvorfor de har slitt, og hvorfor de opplever enkelte ting som vanskelig. De sitter igjen med følelsen av at det ikke er dem det er noe galt med.


Elever med vansker må få hjelp så tidlig som mulig, og må få gode mestringsopplevelser.

Det er også viktig at eleven får forklart på en god og saklig måte hva han eller hun sliter med, uavhengig om hun får en klar diagnose eller ikke. Det er ikke nok å kun få vite at han eller hun har for eksempel dysleksi. Dette er et vanskelig begrep. En forklaring kan gi elevene en bevissthet og forståelse på hvorfor enkelte ting er vanskelige. Det er viktig at testsvarene ikke blir en hemmelighet mellom foreldrene og skolen. Mange av testene avdekker hva elevene er gode på. Det er også viktig at eleven vet det.

Uavhengig av hvor i landet og hvilken kommune man bor i, og hvilken skole man går på, skal elevene få god og riktig hjelp. I møte med alle instanser, fra PPT-kontor til lærer, skal eleven føle seg forstått, og bli møtt med kompetanse og vilje til å hjelpe. Man skal ikke høre at «i denne kommunen gir vi ikke diagnosen dysleksi», eller at en rektor forteller at «vi har ingen ambisjoner om at du skal lære deg engelsk».

Det skal ikke være flaks om eleven møter en lærer som ser og forstår. Eleven fortjener å bli møtt av et system som fanger opp og setter inn gode tiltak, i samråd med foreldre og eleven selv.

Men elever skal ikke være avhengige av å få en diagnose for å få god hjelp og oppfølging.

En annen viktig faktor er å møte andre barn og unge i samme situasjon. Man skal ikke føle at man er de eneste i hele verden med de utfordringene, når det i realiteten er ganske mange. I møte med noen som har de samme utfordringene, kan man legge dem bak seg, og det oppstår en automatisk forståelse og trygghet som ingen andre kan gi.

Spesialundervisning på elevens premisser

Selv om eleven får god tilrettelegging i klassen, er også spesialundervisning viktig. Dette er en arena der eleven skal få intensiv oppfølging og hjelp til å bygge opp mestringsfølelsen og bygge evnen til å lære vanskelige ting. I dag har eleven flaks om hun eller han går på en skole som gir god og kvalitetssikret spesialundervisning. Det skal ikke være slik at om en lærer slutter, så faller hele planen og oppfølging av eleven bort, eller at eleven bruker store deler av timen på å lete etter rommet som bytter plass hver uke.

For det første må det være et godt læringsmiljø i klassen, som gjør at det er greit å gå ut. Dette skal verken være en kilde til mobbing, eller gi eleven en følelse av å være annerledes.

Eleven selv skal også vite hvorfor han eller hun blir tatt ut av timen og fordelene dette gir.

Spesialundervisningen skal heller ikke føre til at eleven går glipp av undervisning som skjer i klasserommet. Når eleven for eksempel blir tatt ut i matte- eller engelsktimen, må eleven selv ta igjen tapt undervisning på egen fritid, i tillegg til leksene.

Det viktigste, som ofte bli glemt i dag, er at eleven selv må ha innflytelse på sin tilrettelegging og spesialundervisning. Eleven er ekspert på sin opplevelse og sine erfaringer om hva som fungerer og ikke fungerer. Dette må bli tatt med i både evaluering av tiltak og være en del av en kontinuerlig forbedring.

Det som også er viktig å huske på, er at det som fungerer for en elev, ikke nødvendigvis fungerer for en annen. Et eksempel er hvorvidt spesialundervisning i  grupper med elever med ulike behov  fungerer eller ikke. For noen kan dette fungere godt, men for andre gir det verken læringsutbytte eller motivasjon. Å bruke grupper skal ikke være et ressursspørsmål, men en faglig vurdering i samråd med de enkelte elevene om hva som fungerer best.

Den viktige mestringsfølelsen

I en skolehverdag der mye er vanskelig og mange utfordringer står for tur, er det også viktig å ha fokus på hva elevene er flink til og mestrer. Det er viktig at eleven opplever framgang og selv ser at han eller hun oppnår mål som er satt for arbeidet. Skolen skal være en arena der eleven opplever mestring, og motiveres til å lære og blir selvstendig  til å greie seg selv, uten hjelp fra en lærer.

Disse elevene kan bli akkurat det de vil, til tross for at de sliter med språk, lesing, skriving og tall. Det er nettopp disse drømmene som trekker dem framover.

Avslutningsvis vil jeg rose de lærerne  og rektorene som får det til. Rektorene som alltid sørger for at en spesialpedagogisk lærer underviser i spesialundervisningen. De lærerne som lytter og møter elevene med forståelse og kunnskap. Dere gjør en utrolig viktig jobb. Dere som ser den enorme innsatsen bak et hvert resultat. Dere gir oss motivasjon til å gå på skolen, og ser at vi kan bli akkurat hva vi vil – til tross for utfordringene våre.   

Les også disse blogginnleggene fra Dysleksi Norge:

Når matte blir vanskelig: Opptil 10 prosent av norske elever kan ha vansker i matematikkfaget på grunn av dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker. Hvordan kan man hjelpe dem?

Se meg, forstå meg, hjelp meg! En hyllest til lærere – og noen alvorstunge ord om hva vi som har spesifikke vansker krever av deg.

Hjelpemidler er essensielle for å motivere elever med utfordringer

Hvordan kan man motivere elever med utfordringer knyttet til språk, tall og bokstaver? Det skal ikke være slik at elevers utbytte av skolegangen skal være avhengig av flaks eller ressurssterke foreldre. Det er skolen som skal være ressurssterk.

 

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

18.08.2017

18.08.2017

18.08.2017

18.08.2017

18.08.2017

FØLG OSS