Hopp til hovedinnhold
Caroline Solem
AV Caroline Solem
16.11.2016

Når matte blir vanskelig

Opptil 10 prosent av norske elever kan ha vansker i matematikkfaget på grunn av dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker. Hvordan kan man hjelpe dem? Av generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.

Caroline Solem er generalsekretær i Dysleksi Norge.

For skoleåret 2015/2016 fikk nesten en av tre 10. klassinger karakteren 1 eller 2 ved skriftlig eksamen i matematikk. Heldigvis er det en nedgang fra året før hvor det gjaldt over 40 % av elevene.

Det er naturligvis flere grunner til disse resultatene. Men visste du at opptil 10 % av elevene kan ha vansker i matematikkfaget på grunn av dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker?

Hvordan henger leseferdigheter og regneferdigheter sammen?

Først og fremst er det ganske opplagt at det blir vanskelig å løse et tekststykke i matematikk hvis man har en lesevanske. Ord og begreper i matematikkfaget skaper ofte stor forvirring for elevene med dysleksi og spesifikke språkvansker. I matematikk bruker vi mange, ofte ganske vanskelige, begreper, som elevene må forstå for å kunne løse oppgaven.

Å ikke klare å løse oppgaven er med andre ord ikke nødvendigvis på grunn av den matematiske utfordringen. Det kan også være at eleven rett og slett ikke har forstått hva oppgaven spør etter.

Nå tenker dere kanskje på begreper som multiplikasjon, divisjon, produkt, kvadrat - eller vanskeligere: konvergens, kvotient, logaritme, osv. Elever som har vansker med språket må naturligvis få god hjelp til å forstå disse begrepene. Men også helt dagligdagse og enkle ord kan skape forvirring når de brukes i en matematisk kontekst. og ta skulle f.eks. bety forskjellige ting. Men i tekstoppgavene under betyr både få og ta at tallene skal legges sammen:

Per har 2 epler og får 2 epler fra Hilde. Hvor mange epler har Per?

Per har 2 epler og tar 2 epler fra Hilde. Hvor mange epler har Per?

Dette litt banale eksempelet illustrerer at selv helt normale ord og begreper kan gjøre det vanskelig og forvirrende for elevene som strever med språk og begreper.


Det er flere grunner til at akkurat matte kan være vanskelig for mange elever.

Dyskalkuli?

Dette er relativt ukjent, men det finnes en gruppe elever som har en spesifikk vanske i matematikkfaget. Disse vanskene kan ikke forklares med lesevansker, eller andre årsaker. Slike spesifikke vansker kalles dyskalkuli.

Det snakkes svært lite om dyskalkuli i Norge. Både utredningskompetanse og kunnskap om tiltak er svak i norsk skole. Trolig er det store mørketall.

Disse elevene har typisk et klart avvik mellom resultater i matematikkfaget, og resultater i andre fag. De kan ha en svak oppfattelse av antall, en ferdighet som synes å være medfødt. Det som er litt nedslående er at den ferdigheten trolig er varig, og det er uklart om en den kan øves opp.

Elevene med dyskalkuli kan også ha problemer i ”samspillet mellom hjernefunksjonene”. Det betyr at det blir vanskelig å automatisk velge ut, og bruke den nødvendige informasjonen, for å løse oppgaven. Elevene er dårlige på å bruke riktige strategier, og å bytte mellom hensiktsmessige strategier. Ofte fortsetter de å bruke enkle strategier som f.eks. å telle på fingrene, når de andre elevene utvikler mer automatiserte strategier.

Dyskalkuli er forbundet med vansker med helt grunnleggende matematikk. De har ikke nødvendigvis vansker med mer avansert matematikk. Derfor bør disse elevene få kompensere blant annet med å bruke kalkulator og regelbok, slik at de kan konsentrere seg om å opparbeide seg gode funksjonelle ferdigheter i matte.


Det kan være nødvendig å la elever som strever med matte få bruke hjelpemidler, som kalkulator og regelbok.

Begge deler?

Vi kan altså slå fast at flere forskjellige lærevansker kan forårsake vansker i matematikkfaget. Og for å gjøre det hele enda vanskeligere: Mange har begge deler! Faktisk er det sånn at omtrent 50% av de som har dysleksi også har dyskalkuli! (Helland 2012).

Hva virker?

Det er naturligvis vanskelig å gi presise anbefalinger når en også må fatte seg i korthet. Her er allikevel noen helt generelle anbefalinger.

  • Elever med dysleksi og spesifikke språkvansker må få ekstra støtte til å lære seg matematiske begreper, men også hvordan daglige begreper brukes i matematikk. Lærerens oppgave er å sikre at eleven har forstått oppgaven som skal løses. Det må være en helt grunnleggende forutsetning!

  • Elever med dysleksi og spesifikke språkvansker har ofte også problemer med arbeidsminnet. Det vil påvirke dem også i matematikk.

  • Elever med dyskalkuli må få kompensere ved å få bruke kalkulator og regelbok. Slik kan de konsentrere seg om å opparbeide seg en bredere matematikkunnskap.

I tillegg til dette virker det som et ganske opplagt råd å gjøre matematikken mest mulig praksisnær, konkret, og motiverende. Det vil være til hjelp for alle elever som har problemer i matematikkfaget – uavhengig av bakenforliggende årsak.

Caroline Solem er generalsekretær i Dysleksi Norge.

Les også disse blogginnleggene fra Dysleksi Norge:
Se meg, forstå meg, hjelp meg!
Hjelpemidler er essensielle for å motivere elever med utfordringer
Hvordan kan man motivere elever med utfordringer knyttet til språk, tall og bokstaver?

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

24.11.2017

24.11.2017

24.11.2017

24.11.2017

24.11.2017

FØLG OSS