Hopp til hovedinnhold
Kirsti Tveitereid, universitetslektor, Læringsmiljøsenteret
AV Kirsti Tveitereid, universitetslektor, Læringsmiljøsenteret
01.05.2016

Livsmestring hos Astrid Lindgren

Livsmestring skal inn i skolen. Få steder ser man mer livsmestring hos barn enn i Astrid Lindgrens klassiske fortellinger, skriver Kirsti Tveitereid ved Læringsmiljøsenteret.

Kirsti Tveitereid er universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret.

Skolen må, og skal, bidra til å forberede elevene til et samfunn hvor mange opplever press. Dette la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vekt på da han presenterte stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse 13. april.

Folkehelse og livsmestring blir ett av tre flerfaglige temaer. Flerfaglige? Hva kan det bety? Det må være allmenndannelse som er tanken. Et ord som ikke ofte høres lenger, men som har en tradisjon blant annet gjennom lesing av gode tekster i barnehage og skole. Det blir sagt og ment at livsmestring skal inn i flere fag, på linje med de andre «nye» temaene: demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling. Men hvordan?

Evige Astrid Lindgren

Jeg tenker på Astrid Lindgren. Hun kan leses i flere fag – hennes bøker bør enda mer inn i skolen. Det er fint med film, men les bøkene høyt i fellesskap!

Og ja, jeg vet at ved å si dette, så fremmer jeg ikke god ny norsk barnelitteratur. Jeg er en bestemor som henger igjen ved alt det gamle – konservativ og lite nysgjerrig. Men nå skal jeg begrunne mitt opprop: Les Astrid Lindgren som voksen, les Astrid Lindgren som barn. I hennes fortellinger leser man om livsmestring i bøtter og spann.

Mange gode forfattere av barne- og ungdomslitteratur har latt seg inspirere av Astrid Lindgrens barnebokbarn. Hvordan hun har skrevet om dem, hvordan hun lar de agere og kommunisere, hvordan hun lar de være aktører i sine egne liv – for å bruke en klisje. Men det er ikke lett å få det til på en Lindgrensk måte. Harry Potters forfatter, J.K. Rowling, sier hun har forsøkt – og det er vel ikke langt unna at hun har klart det?


I Astrid Lindgrens bøker finner vi barn som er noe viktig allerede, som ikke bare "skal bli noe annet" en gang i fremtiden, skriver bloggforfatteren.

Barndommen som egen kultur

For 15 år siden skrev jeg en hovedfagsoppgave som fikk tittelen Barn er vel folk? En analyse av åtte kompetente barn i Astrid Lindgrens forfatterskap. Det er ikke en litterær analyse, men det er en lesning av hennes bøker opp mot synet på barn gjennom tidene, opp mot ny teori om barns utvikling og barndomspsykologi. Jeg leste alle bøkene hennes intenst og kompakt gjennom en sommer, ble ganske fullstappet av Lindgrenske ord, vendinger og stemninger –  men masterstudiet i kultur ga meg bakgrunnen og blikket for å lese på en helt bestemt måte: Kan vi tenke på barndommen som en egen kultur?  Om du gjør det, og bruker kulturstudiets metoder for å kikke inn på barnebokbarna som Astrid Lindgren har skapt, hva ser du da?

Det ble rett og slett morsomt på flere måter. Jeg tenker tilbake på arbeidet med stor glede. Emil, Lisa, Marikken, Pippi, Ronja, Rasmus, Tjorven og brødrene Jonatan og Karl Kavring ble de barnebokbarna jeg studerte mest intenst. De speiler ikke bare den tradisjonelle kulturen  – noe som Astrid Lindgrens bøker ofte blir vurdert og rost for å gjøre, som den svenske jordbrukskulturen, de tradisjonsrike matrettene, kjønnsrolleopprøret, barn fra 1800- tallet og mange andre kjennetegn. Nei, jeg synes de alle gir noen tydelige signaler og perspektiv:

  • Alle barna viser livsmot, de opplever alle sammen at verden de lever i er meningsfull for dem
  • Alle barna viser frihet overfor roller og konvensjoner
  • Alle barna, uten unntak, viser et energisk forhold til språket – de snakker med hverandre, og viser at nettopp kommunikasjon er livsviktig
  • Alle viser lystfylt lek sammen med andre barn

Å se hvem man er gjennom litteraturen

Les og se selv – her er det livsmestring. Sosialpsykologen Georg Herbert Mead mente at identiteten delvis kan dannes eller få næring ved at en kan sette seg selv i en annens sted. Man kan se etter hvem man er ved å se seg selv med den andres øyne, fra et annet sted – for eksempel fra barnebokbarna hos Astrid Lindgren.  På den måten kan skjønnlitteraturen og gode barnebøker stimulere selvforståelsen.

Å lese de på nytt kan bidra til å ruste barn til et samfunn som mange opplever stressende, pressende og uforutsigbart. Ved å lese disse bøkene høyt for barn gir du både deg selv og ungene gode stunder. Jeg garanterer at du ikke bare vil ha det bra under lesningen, du vil også lære noe om hva som gir mening i tilværelsen. Intet mindre.

Jeg tror dagens barn får støtte fra disse barnebokbarna til å kjenne seg selv. I disse bøkene finner de barn som er noe viktig allerede, og som ikke bare skal bli noe annet en gang i framtiden. Ja, Pippi spiser til og med «medusin» for å slippe å bli noe annet enn det hun er nå – et livsmestrende barn. Helt kompetent.

Les også:
Nobelprislitteratur og rosablogging i naturfagstimen

Forfatterens beste skrivetips

Ikke bare virkemiddelbriller

Kommentarer

Ingen kommentarer på denne bloggen ennå

Skriv ny kommentar

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

21.09.2017

21.09.2017

21.09.2017

21.09.2017

21.09.2017

FØLG OSS