Hopp til hovedinnhold
Av lærer Arne Jørgen Løvland
AV Av lærer Arne Jørgen Løvland
03.02.2016

Nyttig samarbeidsskriving

Ved å la elevene skrive sammen under heldagsprøvene, har prosessen og resultatene blitt bedre, skriver lærer Arne Jørgen Løvland. Her deler han gode tips.

Arne Jørgen Løvland er lærer ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand

I norsk skole har skriveopplæringa balansert mellom å lære elevene å skrive og få orberede dem for skriftlig eksamen. I videregående skole har det ført til at vi gjennomfører heldagsprøver der vi prøver elevene i eksamensnære oppgaver.

Gjennom innføringa av begrepet kreative tekster er norskfaget justert mot det moderne samfunnet med sine krav til det kreative, konsise og presise uttrykket. Ludvigsen-utvalget skriver i NOU 2014:7: Ulike fagområder endrer og fornyer seg raskere enn tidligere, og fagene i skolen trenger fornyelse for å møte fremtidige kompetansebehov.

I læreplanen står det: Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Ludvigsen-utvalget skisserer kompetansen det moderne samfunnet vil kreve, og mener skolen må ta opp i seg dette ved å fokusere på kompetanse i å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Læringsforskere snakker om humankapital, som er det hvert enkelt menneske kan bidra med i samfunnet. Ved å sette lys på smale, spesifikke kompetanser, styrker vi ikke humankapitalen. Det viktigste for å styrke den, er evnen til å lære, samarbeide, kommunisere og reflektere over egne handlinger.


Bloggforfatteren har gode resultater ved å la elevene skrive sammen under heldagsprøver.

Samarbeidsskriving
Jeg har forska på egen undervisning i alle år, fra tida da jeg hadde første klasse på barnetrinnet til tida i ungdomsskolen og nå i videregående skole (i år har jeg tre norskklasser). Jeg har lest mye og prøvd ulike tilnærminger. Skrivesenteret har i heftet Fem prinsipp for god skriveopplæring sammenfatta skrive-forskinga til fem hovedelement som bør være til stede i all skriveopplæring; skriv mye, vurdering for læring, bevisste skrivere, skriverammer og et klasserom der det diskuteres tekst og skriving.

Dette er sånn jeg arbeider
I tillegg til at vi skriver mye, har jeg de siste ti åra utvikla en grunnmur av fire prinsipp jeg mener må være til stede for å lykkes i å skape gode skrivere:

- anonym retting
- digital mappevurdering
- skriverammer
- skrivefellesskap 

Hvordan skriver vi sammen?
Ved de to heldagsprøvene vi har hatt i VG1 & VG2, lot jeg elevene skrive sammen. Begge klassene var forundret, men da de forstod at dette hadde en faglig begrunnelse, omfavnet de tiltaket. Vi må huske at de vet at det er anonym retting, de har tilgang til skriverammer og at de får bearbeide teksten for seg selv når de får den tilbake, og at de gjennom mappevurderinga har mulighet til å levere en korrigert versjon på et senere tidspunkt.

Det som faktisk skjer, når elevene skriver sammen, er at de 

  • jobber med å planlegge, skrive utkast, revidere og sluttføre teksten
  • hele tida jobber med sin egen tekst, men er en ressurs for andre også
  • har viktige samtaler om tekst og skriving seg imellom
  • blir mer bevisste om hva de gjør når de skriver og hvordan de kan gjøre det best mulig
  • er med på å utvikle seg selv og andre som strategiske skrivere
  • ser at det å hjelpe andre, også er med på å utvikle egen skrivekompetanse
  • i samarbeid styrer dagen på en konstruktiv og faglig måte

Denne første gjennomføringen var et så vellykket eksperiment at det er noe jeg vil praktisere framover, samtidig som jeg forsker på hvordan elevenes interesse er, om de blir mer utforskende, klarer å bli mer logiske og reflekterende og ikke minst at de klarer å systematisere og strukturere stoffet bedre, og at de gode ikke stagnerer.

Foreløpig rapport
Det er selvsagt alt for tidlig å komme med en konklusjon, men denne første gjennomføringa har bare positive tilbakemeldinger. Elevene melder at

  • de ikke var stresset, og at det var moro å skrive sammen
  • heldagsprøven ble et skriveverksted der fokuset var på tekstproduksjon
  • elevene hadde fokus på tekst, summet lavt og var i skrivemodus
  • de satt nesten til slutt alle sammen (det var alltid noe å jobbe med, som de sa)
  • samarbeidet endra seg underveis (dynamisk)
  • de lærte mye om skriving, også de gode rapporterte dette
  • alle leverte selvstendige tekster (ingen kopiering mellom hverandre)

Jeg synes det ble skapt bedre tekster i VG1. I VG2 fikk jeg færre toere. Det er klart at viss dette skaper en økt trygghet til egen tekst og en diskusjon om hva som er en god tekst, har vi et godt grunnlagt for å skape bedre skribenter.

Faglige tanker
Samspillet mellom ulike mennesker med ulik kompetanse gjør at vi kan finne nye løsninger og lære mer og bedre. Andre mennesker stiller kanskje de spørsmåla vi aldri ville ha tenkt over selv. Som Ludvigsen utvalget skriver, så er det betydningsfullt at skolen jobber systematisk med å utvikle et godt læringsmiljø, der elevene lærer å ta medansvar for læringsmiljøet.

arlo@vaf.no

Kommentarer

  • Hvordan sette sammen elevene?
    Jeg er veldig enig i det du skriver men hvordan bestemmer du hvem som skal jobbe sammen? Ift. Motiverte/umotiverte, Elever som er flinke til å skrive/elever som ikke er like flinke/liker å skrive.

Skriv ny kommentar

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

21.07.2017

21.07.2017

21.07.2017

21.07.2017

21.07.2017

FØLG OSS