Hopp til hovedinnhold
Førsteamanuensis Elisabeth Norman, UiB
AV Førsteamanuensis Elisabeth Norman, UiB
27.01.2016

Metakognisjon er et viktig forskningsfelt

METAKOGNISJON: Moderne forskning på metakognisjon har tilført nye innsikter i hvordan læring foregår, skriver førsteamanuensis Elisabeth Norman og førsteamanuensis Bjarte Furnes ved UiB i siste innlegg i debatten.

Elisabeth Norman, førsteamanuensis i generell psykologi ved Institutt for Samfunnspsykologi, Det Psykologiske Fakultet, Universitetet i Bergen.
Bjarte Furnes, førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for Pedagogikk, Det Psykologiske Fakultet, Universitetet i Bergen.


Som svar på vårt innlegg "Kunnskap om metakognisjon er viktig i skolen" (06.01.16) reiser Finn Egil Tønnesen (13.01.16) en rekke spørsmål. Noen av disse er metodiske og handler blant annet om målbarhet og falsifiserbarhet. Andre spørsmål er konseptuelle og dreier seg om nytteverdien og meningsinnholdet i selve begrepet metakognisjon. Dette er store og viktige spørsmål som forhåpentligvis kan danne grunnlaget for en videre debatt i aktuelle faglige fora. Det vi ønsker å gjøre her er å peke på en metodisk tilnærming innenfor forskning på metakognisjon som kombinerer selvrapport med objektive atferdsmål. Denne tilnærmingen har tilført nye innsikter i hvordan læring foregår, og kan etter vårt syn belyse noen av Tønnesens spørsmål.

Dette Innlegget avslutter diskusjonen på bloggen om metakognisjon. Les også:
- Lærere og foreldre, ta språket tilbake!
- Kunnskap om metakognisjon er viktig i skolen

- Metakognisjon - et overflødig begrep?

Forskning på metakognisjon baserer seg sjelden på introspektive, selvrapporterte vurderinger alene. Dette i motsetning til mye forskning innenfor psykologi, pedagogikk og samfunnsvitenskap, hvor spørreskjema gjerne brukes som eneste metode. Som vitenskapelig metode har selvrapport sine klare begrensninger. Det er ikke alltid individet selv har full innsikt i egen atferd, holdninger og preferanser. Forøvrig kan svarene være påvirket av sosial ønskverdighet, personlighet og kulturelle forhold også i de tilfellene hvor en slik innsikt er tilstede. Det vil alltid forekomme ulikheter i hvordan ulike personer tolker spørsmål og svaralternativ, og hvor mye de velger å rapportere versus holde tilbake.

Når man forsker på metakognitive opplevelser, er det etter vårt syn ikke de subjektive svarene isolert sett som er mest interessante. Et viktig grunnleggende prinsipp er i stedet at selvrapporterte, metakognitive vurderinger blir sammenstilt med objektive prestasjoner (for eksempel reaksjonstid eller nøyaktighet) slik at forskeren kan trekke slutninger om forholdet mellom kognisjon og metakognisjon. Selv om man noen ganger finner et høyt samsvar, hender det at metakognitive vurderinger og objektive prestasjoner ikke er korrelert. Det forekommer også systematiske avvik. Et eksempel er overkonfidens, der personen systematisk overvurderer egne prestasjoner. Ved underkonfidens ser man tilsvarende at egne prestasjoner undervurderes. Gjennom systematisk kartlegging av hvordan samsvaret mellom metakognisjon og kognisjon er påvirket av individuelle forskjeller og eksperimentelle manipulasjoner, kan man oppnå nye innsikter i hvordan læring foregår.

La oss ta to eksempler. Det første eksempelet handler om forholdet mellom metakognitive følelser for læring og faktisk læring. Her brukte man en oppgave der barn skulle lære seg en liste med definisjoner av forskjellige ord[1]. For hver definisjon skulle de rapportere sannsynligheten for at de ville klare å huske ordet, dersom de fikk se definisjonen på nytt. Dette er en metakognitiv vurdering som kalles "judgment of learning". Flere studier på dette området har vist at barn jevnt over er mer overkonfidente enn voksne. I den aktuelle studien ønsket man å undersøke årsaken til denne effekten. Man fant at barns overkonfidens kunne forklares ut fra en skjevhet i deres hukommelse for tidligere prestasjoner - barna hadde en tendens til å huske sine tidligere prestasjoner på den aktuelle oppgaven som bedre enn de faktisk var. Denne typen funn har klare implikasjoner for forståelse av læring i et utviklingsperspektiv. Siden overkonfidens blant annet kan påvirke tidsbruk under læring[2], kan forskningsfunn som dette ha konsekvenser for hvordan man kan jobbe for å fremme læring hos elever i skolen.

Vårt andre eksempel er en kjent studie publisert i Science, der man så på forholdet mellom metakognitiv sensitivitet og hjernestruktur[3]. Deltakerne ble først vist to og to tilnærmet identiske bilder på en dataskjerm, der oppgaven var å avgjøre hvilket bilde i hvert par som hadde best oppløsning. For hver beslutning de tok, skulle de vurderere hvor sikre de følte seg på at avgjørelsen var riktig. Denne typen metakognitive vurderinger omtales som "confidence ratings". Forholdet mellom konfidens og nøyaktighet kan forståes som metakognitiv sensitivitet. Ved hjelp av MR fant forskerne at metakognitiv sensitivitet var korrelert med størrelsen på visse hjernestrukturer. Senere studier har også vist en tilsvarende korrelasjon mellom metakognitiv sensitivitet og aktivitet i visse områder av hjernen[4]. Slike funn tilfører ny og viktig kunnskap om hvordan man kan forstå individuelle forskjeller i samsvaret mellom kognisjon og metakognisjon.

Dette er bare to eksempler. Det finnes mange flere. Hensikten med eksemplene er å illustrere hvordan forskning på metakognisjon ikke baserer seg på introspeksjon alene, slik Tønnesen antyder ville ha vært problematisk, men tvert imot på en systematisk sammenstilling av selvrapporterte opplevelser og objektive atferdsmål. Etter vårt syn illustrerer dette hvordan forskning på metakognisjon tilstreber å følge nøyaktig de idealene Tønnessen løfter frem, nemlig målbarhet og falsifiserbarhet. Det er liten tvil om at forskning på metakognisjon, blant annet ved å ta i bruk vitenskapelige målemetoder som de vi her har gitt eksempler på, har tilført viktig og anvendbar kunnskap om hvordan mennesker lærer.

Referanser:

Finn, B., & Metcalfe, J. (2014). Overconfidence in children's multi-trial judgments of learning. Learning and Instruction, 32, 1-9.
Metcalfe, J. & Kornell, N. (2005). A region of proximal learning model of study time allocation, Journal of Memory and Language, 52, 463-477.
Fleming, S. M., Weil, R. S., Nagy, Z., Dolan, R. J., & Rees, G. (2010). Relating introspective accuracy to individual differences in brain structure. Science, 329(5998), 1541-1543.
Yokoyama, O., Miura, N., Watanabe, J., Takemoto, A., Uchida, S., Sugiura, M., ... & Nakamura, K. (2010). Right frontopolar cortex activity correlates with reliability of retrospective rating of confidence in short-term recognition memory performance. Neuroscience research, 68(3), 199-206.


[1] Finn & Metcalfe, 2014

[2] Metcalfe, 2005

[3] Fleming et al., 2010

[4] Yokohama, 2010

Kommentarer

Ingen kommentarer på denne bloggen ennå

Skriv ny kommentar

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

21.09.2017

21.09.2017

21.09.2017

21.09.2017

21.09.2017

FØLG OSS