Hopp til hovedinnhold
Lektor og
AV Lektor og "lesegleder" Kjersti Langvik
25.11.2015

Tenkeskriving i 1. klasse

Tenkeskriving kan gi en god samtale om litteratur, og oppfyller mange læringsmål. I Språkløyper-bloggen forteller Lesegleder og lektor Kjersti Langvik om tenkeskriving i en førsteklasse.

Kjersti Langvik er lesegleder gjennom Lesesenteret og lektor i Klepp kommune.

Jeg brenner for tenkeskriving! Det er en superenkel måte å få alle elevene i klassen til å tenke – til å både bli bevisst egne tanker og måtte mene noe, på én gang. Når elevene etterpå må snakke om det de har tenkt, blir tenkeskriving et flott redskap i forberedelse til samtale.

Når dette brukes i norsk for å snakke om ei bok, når elevene mange kunnskapsmål på en gang. For meg som lærer krever det lite forberedelse og energi. Det er rett og slett elevene som må gjøre jobben – å reflektere og lære om litteratur.

Så da jeg plutselig i andre skoleuke i 1. klasse skulle ha en time som ikke sto på min timeplan, fant jeg en kjekk bok i hylla mi. Jeg elsker bildebøker – gjerne nye. Boka jeg valgte var ikke helt ny, men kjekk, stor og rosa, og jeg kjenner den godt. Tigli av Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad. Den dårlige samvittigheten for at den ikke var ny fikk bare være denne gangen, for denne gangen ville jeg bruke bok og tenkeskriving – i første klasse.

Forberedelser, ord og begreper

Målet var å få elevene til å reflektere over tekst.  Jeg delte opp nok A4-ark i fire, som ble til nok A6-ark til de 19 elevene. Med boka under armen hentet jeg førsteklassingene inn fra friminuttet. Ikke alle var klare for å avbryte leken, og det var også først tid for mat, før vi var klare i samlingen.


Tigli av Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad. (Foto: Omnipax Forlag)

Tigli – se denne flotte boka! Denne flotte boka handler om en jente som har et stort rosa hår som det vokser godteri i håret til. Vet dere hva godteri er? Hva er godt? Og dette kunne vi jammen brukt hele timen til å snakke om – for du verden så mye som er godt! Lørdagsgodt, sjokolade, pølse, is, sånne seige greier som jeg ikke vet navnet på.

Så var det viktig at jeg fikk tatt fram noen ord og begreper, som de ville møte i boka. Spesielt siden det er flere flerspråklige i klassen, og det er viktig at de er sporet litt inn på det som kommer.
I boka møter Tigli både politi, brannmenn, ordfører, letemannskap og helikoptermenn – det er altså en spennende bok!

Lyttebestilling

Etter å ha skrevet og snakket om disse vanskelig og egentlig abstrakte ordene, fikk elevene en lyttebestilling. De skulle finne ut hva de likte med boka. Så enkelt – men overkommelig første gang i 1. klasse. Derfor måtte de lytte veldig godt – og de skulle etterpå tegne/skrive om dette etterpå i 5 minutter. Og det var klokka som bestemte når de var ferdige.

Under lesingen av boka var alle 19 elevene – både de litt kroppslig urolige og de som antagelig ikke skjønte alt på grunn av språket – veldig engasjerte. Det var en fryd for meg å lese boka for elevene. For de fleste elevene var boka ny. For dem som hadde opplevd boka før, virket det som de nøt gjenkjennelsen og å dele den med nye barn.

Etter jeg hadde lest de to siste setningene i boka: ”Men ikke Tigli. For hun hadde sovnet”, var det helt stille i klasserommet …

Nå skal du tegne og/eller skrive litt hva du likte med boka, i fem minutter. Jeg setter på klokka, og når den piper kommer du på plassen din i samlingen igjen.


Elevene skulle tegne hva de likte med boka.

Elevene var veldig konsentrerte, avslappet og smilende. Da klokka pep, samlet alle seg i samlingen igjen med A6-arket. Alle hadde utført oppgaven med engasjement og flid (jeg må kanskje si neste gang at dette bare er en ”arbeidstegning”!). Dette tegnet godt til å være første gang – og første klasse! 

Det gikk slik jeg forventet. Jeg trakk hvem det var sin tur til å snakke, og alle var veldig klare da det var deres tur. Flere av elevene gjorde tegn til at de ville vise til de andre hva de hadde tegnet/skrevet, men de forsto fort at det var ikke dét som var viktig, men hva de sa. At de nå hadde tenkt og tegnet/skrevet for å forberede seg på hva de skulle si om hva de likte med boka. Noen likte godt at det regnet snop fra håret til Tigli, noen at han (brannmesteren) hoppet ned på trampolinen (brannduken) og andre dette med stigen opp til ”snopefjellet”. Og tenk om de hadde vært Tigli!

Første gang er første gang, spesielt i første klasse. Alle elevene fikk nå tenkt og snakket sammen om hva de likte med en bildebok, og nådde flere mål i kunnskapsløftet – både i norskfaget, men også grunnleggende ferdigheter. For meg som lærer var fokuset på å iscenesette en god lese-, tegne/skrive- og samtalesituasjon om litteratur – som kostet meg lite forberedelse i forhold til timene jeg skulle ha resten av dagen – og jeg påstår at elevene lærte mye! Og når de neste gang får andre lese- eller lyttebestillinger vil de nå andre mål.      

Les også disse innleggene i Språkløyper-bloggen:

Intensivt lesekurs: Hvem, hvordan og hvorfor (og hvorfor ikke) Intensivt lesekurs må vel være det mest vanlige tiltaket for elever med lesevansker. Det som kanskje ikke er like mye vektlagt er hva vi vet fra forskning om dette tiltaket, skriver professor Monica Melby-Lervåg.

Ulike gutter – ulik ekspertkompetanse Når barn leser og skriver hjemme og på fritiden, gjør de det for å bli eksperter og for å dyrke vennskap. For guttenes del kan det innebære at de bruker papirbaserte og digitale tekster for å lære om for eksempel fotball, verdensrommet, Lego eller sjørøvere.

Skoleutvikling i skyggen av blyanten Skal førsteklassingene lære å skrive på nettbrett eller med blyant? – Vi bør lytte til skoler som har god erfaring med å velge nettbrett i den første lese- og skriveopplæringen, mener professor Atle Skaftun ved Lesesenteret

Les alle blogginnleggene

Kommentarer

Ingen kommentarer på denne bloggen ennå

Skriv ny kommentar

SPRÅKLØYPER-BLOGGEN

Velkommen til Språkløyper-bloggen! Dette er stedet hvor inviterte gjestebloggere deler forskning, inspirasjon, informasjon eller aktuelle spørsmål som er knyttet til Nasjonal strategi for lesing og skriving 2016-2019. Våre bloggere er politikere, forskere, pedagoger, forfattere og andre med kunnskap og meninger om språk, lesing, skriving og opplæring. Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men gjestebloggerne står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing!

SISTE ARTIKLER

19.09.2017

19.09.2017

19.09.2017

19.09.2017

19.09.2017

FØLG OSS